et tilbakeblikk :: 100dagersprosjektet

I april skrev jeg om et prosjekt der man gjorde en avtale med seg selv om å gjøre/lage en ting hver dag i 100 dager og dokumentere det på instagram.

Jeg bestemte meg for sting og startet med broderisting. Ideen var etterhvert å ta det videre og innvolvere sting/søm på symaskinen.

Men et sted, sånn etter nesten en måned, endret fokuset seg for meg, og jeg fordypet meg i strektegning og malesaker.

Allikevel er jeg tilfreds, ganske imponert også, over den samlingen jeg nå har. De siste er ikke fotografert, men det gjør ikke noe. Jeg har prøvd ut og lært mange sting som er gode å ha med videre.

Rett før turen til the Festival of Quilts, Birmingham, England, ble jeg mint på at det broderiet jeg sydde på i april under et besøk i Stavanger, skulle være blitt til noe (mao montert) til festivalen.

Hjelp, mitt lå der pent sammen med de andre sting-prosjektene.

Heldigvis hadde jeg fått tips om kjekk søm på en sminkepung eller toalettveske. Stoffer, vatt og glidelås lå klare på de rette steder. Det var bare å sy.

Før turen kunne jeg pakke toalettsakene ned i kofferten i denne toalettmappa.

insp

* s.o.t.a.k. handmade :: qayg pouches (a tutorial)
* gunnel wright :: texstila utsvevningar :: blogginnlegg om daglig sying/brodering og link til gunnels intagram der alle er lagt ut

 

 

sommerfilosofering om eget bloggerliv

Over sommeren har bloggerlysten begynt å melde seg. Det kjennes godt. Tidligere har jeg skrevet og sagt at å skrive blogg er den mest vedvarne dagbok jeg har klart å holde ved like.

Nå har det vært veldig sporadiskt i lang tid. Ord har manglet, både inni hodet og for å gi dem videre. De kjentes ikke ekte lengre, når jeg prøvde å skrive dem ned.

Og med det kom også at kamera/kameraene forble ganske ubrukt. Forståelesen om at for meg hører linksom ord, tekst og bilder sammen, kom etterhvert. Allikevel ble ikke kameraet-man-alltid-har med seg, mobilen, lite brukt.

I våres kom en endring, og jeg begynte å "se" mer jeg ønsket å minnes ved hjelp av et bilde. Å feste øyeblikket til en minnebrikke ved hjelp av et klikk med kameraet, - et gode ved teknologiens framskritt, tenker jeg: Et bilde sier mer enn 1000 ord.

Sagt rett ut, så måtte jeg nesten tvinge meg selv til å ta bilder. Rart med slike innebygde prosesser, - var det liksom blitt farlig å ta bilder, til å samle minner?

"When I see a powerful photo, I feel inspired to write. It sparks a particular memory or even an imaginary scene that I want to describe."
~ Philip Anderson Edsel på Instagram-bloggen

Veien har gått om instagram, via lek og lær igjen, og noen avtaler med meg sjøl. Med bildene kjentes det som ordene kom tilbake, ja. Mer av meg falt inn på rett spor. Rart det der.

Målet er å få tenkte tanker inn på bloggen igjen, mer jevnlig. Bildene er jo med meg nå. Det kjennes også godt å ha en kreativ glede boblende inni et sted, - den favner om både søm og strikk, strek og maling. Det er så mange inspirerende, flotte kreative sjeler omkring, og jeg lærer stadig.

Denne bloggposten er tilegnet Sølvi for å sette forkus på at vi "faste" har blogget mindre og mindre, og at vi er savnet på et vis. For meg ble det sparket bak til å innrømme at jeg savnet meg selv, jeg også, - takk for hjelpen!

Sølvi blogger over på sølvi sin bloggverden.