dobbelt opp

Jeg savnet de daglige fotoutfordringene fra Hipstamatic-kameraet.

Utfordringen med en temaliste i måneden, varte i litt over to år, og i etterkant har jeg skjønt at den var på privat initiativ.
Men i påska snublet jeg over en som visstnok er etterfølgeren: temauke.

Ukas tema (som kan bli over flere uker,) er #hipsta_multi.

=  Multi exposure is one of the techniques that can help us explain a story or a moment, and allows us to enrich or improve our photos.     ~ Manel Bello  =

Hipstamatic-app'en har en funksjon for dobbelt-eksponering. Tøft nå som jeg har lært at det mørke i første bildet "åpner" for hva som får bli med fra neste bildet.


Allikevel ikke så lett å planlegge.

Det er sjarmen med Hipstamatic-app'en: Den tar bilder på gamlemåten som bokskameraene med fremkallingsfilm og hver sin sjarm.

Det er blitt litt mye film og linser for meg, men øvelse gjør mester, så kanskje jeg får besøke noen gamle favoritter og hilse på noen nye?

info
* hipstamatics råd om dobbelteksponering
* iphonograpyschool :: let opp Manel Bello nede i teksten.

100 dager

Akkurat nå har jeg veldig fokus på å komme i gang med noen arbeider som har surret i hodet i flere måneder. Første bildet som gav meg inspirasjon, men som ikke nødvendigvis blir til noe kronkret, tok jeg allerede i oktober-november. Nå går dagene fort, og jeg må ikke bare tenke, men gjøre også.

På instagram snublet jeg over et prosjekt som het #The100DayProject, og på nettsiden leste jeg mer og fant ut at ja, det var noe for meg som ville holde meg litt i ørene. Og de har rett: Det er morsommere å gjøre noe sammen.

Men hva skulle jeg valge meg som dekket nok av det jeg ville gjøre før midt i juli, som inspirerte meg over langen og som var bare litt de dagene jeg ikke var topp motivert eller borte? Tror ikke jeg vil synge i dusjen hver dag eller ha en ny date hver dag ... eller lage 100 nye oppskrifter (en gutt på 8 år insisterte på den). Men skrible på post-it lapper hver dag og ta 100 bilder, - jo, det kunne være noe for meg. Men for at det skulle virkelig hjelpe meg til å gjøre noe av det jeg ser for meg inni hodet så måtte det vel en litt kraftigere utfordring til.

Valget falt på sting, - #100daysofstitch.

Om det er for hånd eller på maskin skal jeg nå alltids få til noen sting. Jeg har flere ønsker for meg selv innebakt i det: jeg vil ha en egen referanse når det gjelder sting - broderisting og jeg vil ha frihet til å telle alt jeg gjør på symaskinen, både lappesøm, fritt broderi, frihåndsquilting og andre kreative merkverdigheter (som å prøvesy en ide på papir feks).


Dag 1 ble korallsting som jeg fant både en sikk-sakk versjon og en rettlinjet versjon av, nesten som franske knuter på slutten av stinget. Artig sammensetning.

Du kan fortsatt henge deg på om du vil. Det er visst et par som allikevel er i gang med å gjøre noe kreativt hver dag, og de var hjertelig velkomne til å være med på dette også.

Jo flere vi er sammen, jo bedre vil det bli, - er det ikke sånn?

insp
* litt om 100dagersprosjektet 
* korallsting med sikk-sakk-versjonen (søk nedover på sidene)

påskefilosofering

Allerede april, den fjerde måneden i året. Hvor ble tiden av?

Her er det nydelig påskevær og stemningen på innsia er akkurat slik en god påskeferie skal være. Vi har også stor fullmåne på himmelen i blåtimen.

Snøen som kom for vel en uke siden (og skapte mye kaos da kommunen ikke fikk brøytet unna snø for nok for bil og buss), har tint og det er enda mer vår enn rett før snøen kom.

Jeg har puslet med både det ene og andre den siste tiden. I juni kommer Jette Clover tilbake hit, og da blir det langhelg med ivrige damer. Vi har fått i lekse å stille med to ferdige arbeider og et havferdig i kofferten.

Siden oktober (og utstillingen i Frankriket) har kurset pågått i form av et brev/e-post i måneden. Hver måned har vi fått litt mer kunnskap og øvelser som skal veilede oss til å finne vår egen "stemme" i arbeidene våre.

Jeg valgte tema "gå", - som fysiskt å være på vandring ute, men også å vandre i tankene, utvikle seg og ha en framdrift i livet. Paraplyen kan favne mye da det er jeg som tolker og bestemmer.

Det handler også om å finne, eller bli sikrere i sin egen kreativitet. Et skritt om gangen.

Jeg har lært, jeg har tenkt og jeg har tatt sideveier for å få en tydeligere stemme. Alle tegningene jeg øvet meg med før jul (og fortsatt) var med tanke på å få en bedre strek, - streken som jeg ser for meg at også symaskinen kan tegne.

Vannfargene er med tanken på enkelt verktøy for idesamling, - men nå tenkes det ut alternativt for rett på tekstil også. Vil jeg fikse det?

Symaskinen har summet lite siden jul. Nå i påska derimot har den kjørt seg varm på både en liten sak og en stor sak som quiltes.

Det gjør godt, det også.

Jeg er fasinert av sakte-fart-trenden innen det tekstile uttrykket. Sting for hånd er som meditasjonstund med meg selv. Men stingarbeidet tar tid, for, ja, det går sakte!

Det er morsomt å teste ut teknikker og uttrykk for det tekstile arbeidet. Et sted må jeg legge lekingen tilside og ta fatt på alvoret: Hjemmeleksen som skal resultere i 2 ferdige 50 cm x 50 cm quiltearbeider.

Heldigvis så gleder jeg meg over utfordringen!

Når jeg er ferdig, fortjener jeg vel en medalje? Eller favorittisen over disk?

Valgets kval. Først er det til arbeid.