Hver år samles vi en søndag sent i advent og "baker" marsipankonfekt.
Vi er mine foreldre, søsken og våre familer, - smått som stort.
Her blir det snipper i tre farger, figurer med gelefrukter, nøtter med krymmel og ren marsipan med en halv valnøtt til pynt.
Sjokoldadebadet står på ovnen, og ettersom konfekten blir klar med fiken, med hasselnøtter eller med nougat (ikke likør i år, nei) blir sakene satt på "kjøla" før de får sjokoladetrekk.
Her er mange faste spesialiteter som skal lages, men sånn helt til slutt er det lov å boltre seg og prøve ut nye konfekter.
Slik kom jordbærene til, marsipangrisene og i år: harene.
Boksen er en gave fra min mor.
Jeg husker ikke om hun fikk dem i et arveoppgjør (vi har tre) eller om hun har kjøpt dem for mange, mange år siden.
Konfektboksen til jul er elsket av mange, - ikke minst for sitt innhold.
Marsipan behøver ikke være av den kaloririke sorten.
Det finnes flere variasjoner hos bekjente av meg.
We "bake" marzipan every year at this time: my parents, my sisters, their families and me with my Man and kids.
It's a whole Sunday in the spirit of the season and the joy of being together.
At the end, we get to take some of it with us home in these lovely boxes that my mother found (or bought) many years ago.
Marzipan do not have to be so fattening.
I can spot different kinds around at my friend's houses.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar