sterke jenteblogger :: girl bloggers rockin'

I dag går tanker til mange i bloggerland.
Elisabeth Augusta skriver om meg og min blogging (eller var det bloggen min?) hos seg i regnbuesting.



Staffetpinnen er en en banner, en knapp, en anerkjennelse som er på tur rundt i bloggerverden. En pinne du gir videre til bloggere du følger, leser og trives med i bloggerland. Litt begrunnelse bør til for å friste egne lesere til å klikke på linken og ta turen over.
Kanskje finner man tekst som snakker til sjelen, bilder som fryder øyet eller en ny bloggervenn som skal følges opp?
Min bloggertilværelse startet som ren vis-og-fortell (prosjektarbeider) til et par andre som brukte nettjournal/ blogg som kommunikasjonsmetode i internettverden.
Det ene har fulgt det andre.
I juli i år (27. juli 2004) hadde jeg 3års jubileum.
Dengang var det "skummelt" å blogge. Tenke det!

Joda, jeg har nok lurt med meg noen utpå dette bloggereventyret etterhvert. Mest fordi jeg syns dette er et fantastisk internettverktøy for både de kreative og de skrivekyndige.
Nå som det å blogge har blitt så vanlig, møtes ikke lenger bloggertilståelsen av "at du tørr!" men mer ett halvt intressert "du også?"
Er det virkelig bare tre år siden?
La oss holde bloggerland trygt for hverandre, og la meg ta deg med litt inn i min verden:

Min første, den jeg følger opp når nytt dukker opp (men også utenom bloggerland) er Elisabeth Augusta.
En venn i bloggerland med bilder, prosjekter og ord som gjør godt for sjel og tankestormer, og til stor inspirasjon for likesinnede kreative rufeshoder.

En av mine nærmeste på mange andre måter også. Dytter meg akkurat passe videre til at utviklingen ikke står stille. Hadde jeg lært meg html'en hun nevner om jeg ikke hadde fått tanker i hodet på rett tid fra hennes kant? Tvilsom, når jeg ser tilbake.
Fokus på livets realiteter, og fokus på livets gleder.

Det samme gjelder innspill fra kreativitens snurrekarusell og bloggerverden.
Ballene kastes hit og dit, og midt i der liker jeg å være.
Hvis du kommer til meg via Regnbuesting, så er du kanskje allerede en aktiv leser, men er du mest innom meg, så ta en tur over og kikk deg rundt.

Jeg har to andre bloggere jeg vil nevne som med sine tanker utenfor bloggerverden har fått meg hit jeg er i dag, både sånn jeg er her inni denne bloggen, og sånn jeg er i den virkelige verden.
Et rufsehode som faktisk tar oppvasken hver dag i dag, og som sjekker inn på hjemmets private "morgenmøte" for å se hva som finnes på agendaen for en kreativ sjel samt ansvarlige for alt husarbeid.

Kari og Hanne.

Kari går sine første skritt i bloggerland. Bøker, søm og strikk er på hennes dagsorden. Litt have når det blomstrer i nord. Og å gå rundt i verden, - på Sortland og på Tenerif og litt til. Damen har en skriverånd (eller er det hånd?) av de store. Vent til den blomster sterkere i bloggen!
Med glede sjekker jeg inn hos Kari hver gang bloglines varsler.

Hanne ventet lenge med å bli en blogger, hun også. Men hun har også en vei med ord som treffer rett med få dikkedarer. I bloggerland er det stoff og tråd som gjelder, - en supersømmer med nål og tråd. Lappesøm, quiltede småarbeider og tepper følges nå opp med broderier. Jeg må fortsatt innom når bloglines blinker.
Nå fikk jeg med meg at Hanne fikk stafettpinnen fra annen kant også. Sånn er det bare.

Jeg surfer ikke bare rundt på de kreative blogger. I bland må en ha en dæsj av livets realiteter.
I internettland ble jeg i fjor kjent med Siw, ei ståpåjente med stort hjerte, også for OktoberRosa.
I bloggerland har hun en hobbyblogg for sine strikke, hekle og søm prosjekter, men det virkelige livet byr på flere utfordringer. Ta en tur over i Søskenbloggen. Siw dokumenterer og informerer om barna og eksemen, om den hjelpen de endelig har fått og videre behandling.
Kanskje ikke av interesse for alle, men store roser til Siw som tar skrittet fullt ut og hjelper andre med sin eksemblogg.

Sist OktoberRosa ble jeg kjent med mange blogger jeg ikke hadde funnet før. Jeg velger meg (av de mange) Line og vil anbefale deg en tur over.
I første omgang så jeg meg matt (av beundring) på perlesmykkene hun kreerte "kjapt" ved kjøkkenbenken. Så ble også ord og bilder viktig. Det er Lines skyld at jeg malte kjøkkenbordet hvitt i våres. En trapp har jeg heldigvis ikke. Ellers måtte vel den til pers, også, tenker jeg?
Line leker seg inn på nye områder ved ny symaskinen og veskekreasjonen er en fryd for øyet.

Dette blogginnlegget har tatt meg litt tid, bare så du vet det.
Men takk for godord og utfordring, lell!
Jeg vurderte lenge om det var den norske ruta jeg skulle legge opp, eller om jeg også skulle ta dere med på en tur over i engelskspråkelige blogger.
Her mot slutten vil jeg nevne tre kreative jeg holder meg oppdatert på: Soulemama fordi ord og bilder i hennes blogg "snakker til meg" i en travel hverdag, Kirsten*can fordi hun har et barn som minner om mitt, og sist, Fibermania fordi... tja, jeg liker å titte innom, lese, se bilder og følge livet slik det arter seg for en middeladrene kreativ lappekunstner.




The blogs I visit often and like to recomend to other readers of my blog.
Four writes in Norwegian, but Hanne, Soulemama , Kirsten*can, and Fibermania writes in English.
Do go over and visit!