En stoffsamling som får vandre videre, kan gi mange resultater:
- ei veske eller fire - fem
- inspirasjon til nytenkning
- livsglede i en annens samling
De tre veskene jeg har sydd til nå, er på vei til sine nye hjem.
Ja, den blå og den grå er sågar kommet fram; – takk til Nancy og Ingunn!
Den orange er på vei til Røros i disse dager.
Smålappene er brukt flittig, men de er på hemmelighets-stadiet, – hysh for juleforeberedelser.
Mange stoffer er pakket pent i en smartpakke adressert til Stord og vil vente på gjesten min når hun kommer hjem.
En stoffbunke + en bok ble med hjem til en lokal quiltevenninne.
Søsterføtter får illustrere de lette, glade føttene til Elisabeth Augusta.
Og mine, - for alle gleden som nå går videre til Rosa sløyfe aksjonen.
ps. I helga har sypigene 15års jubileumsutstilling i Grimstad!
Happy feet here, – the 3 bags I’ve finished so far, are all sold, and so are some of the fabrics from the stash I got to use and donate some from.
Happy, happy feet for all the support to the Pink Ribbon of this year!
I love your happy face toenails!
SvarSlettHeisann, søs. det var en ting jeg ikke tenkte på da tærne fikk ansikt.Jeg skrev med kulepenn... Vel, kort fortalt,tærne mine har ennå smilefjes... selv etter dusjing hver dag, og forsøk på å skrubbe tærne. Men å gå rundt med smilefjes på tærne kan også være kjekt:Jeg blir glad hver morgen når de nakne tærne stikkes ut av dyna, når jeg tenker på smilefjesene i løpet av dagen,(tenk så komisk hvis noen fikk se dem!!)og når jeg tar av sokkene for å krype til køys om kvelden.Takk for inspirasjon til fotdekorasjon som har gitt meg litt fortvilelse(over at de ikke går an å vaske bort) og mye glede :-)
SvarSlett