Jeg var ganske fornøyd med stoffene mine, men så var det kuttinga da.
Her var det tall og bilde som gjaldt, ikke som andre mønstre der “stoff A – kutt 4 stk”. Uansett hvor mye dette mønstret var laget spesielt for en kolleksjon med stoffer (som er utrolig spenstig, så ikke tolk meg galt der), var det om å gjøre å holde tunga rett i munnen og bevare oversikten når jeg nå satte kniven i egne stoffer.
Tankeboksen surret og gikk. Skulle jeg klippe og klistre en prøvelapp-versjon? Kutte rett i stoffene og håpe på at jeg beholdt oversikt og kontroll videre i prosessen?
Jeg stolte ikke på det. Her var for mye tall og bilder og ulike stoffer.
Til slutt fant jeg ut at jeg kunne “bruke” stoffkolleksjonens oversikt til min egen fordel: Der var nummeret på stoffet og der var “stoffbildet” jeg trengte for å identifisere samme stoffet sammensyings-veiviseren. Hurra!
Som dere her kan se, klippet jeg ut stoffbiten fra kolleksjonen og tapet den til en gul lapp (post it, men måtte bruke knappenåler for det). Etter at jeg hadde kuttet bitene ved å sjekke stoffnumrene, festet jeg lappen til stoffbunken.
Det gikk jo glatt.
Syinga er at annet kapittel.
Lurt tips! Ikke like lett å holde orden på alle småbiter!
SvarSlettSyinga går helt sikkert som en røyk bare du får tenkt deg ferdig! Syns du er flink jeg!
Skal bli gøy og se fortsettelsen på dette :-)
SvarSlettEn utmerkelse ligger og venter på deg på min blogg.
SvarSlett