stoffer + penger :: fabric + money

En dag her tenkte jeg at "er jeg den som kjøper når jeg kommer over noe som frister? En som åpner lommebok før jeg tenker?"
Er jeg virkelig sånn, eller er det slik jeg kanskje oppleves her i bloggerverden? Kanskje.

{ stanard sort stoff til bakstykke + mariemkko-stoff til sommerskjørt/ -kjole }

Jeg har aldri hatt økonomi til å gjøre for mange tankeløse kjøp. Foreldrene mine var dyktige på å ta oss med inn i den økonomiske karusellen og hjelpe oss til å tenke bruk og sparing. Litt feilskjær oppigjennom må alle oppleve, men dog.

Slik det er nå, og som det alltid har vært, må regninger betales, mat stå på bordet og de nære forsørges før jeg møter en skrapet konto. Joda, jeg har kredittkort. Sogar to fordi banken insisterte at om jeg reiser "litt" i utlandet, bør to ulike kredittkort høre med til standard reiseutrustning. Kan jo legge til at kort 2 aldri har blitt brukt på sine 13 år.

Men skal det komme noe i hus, unasett av hvilken grunn, så er penger byttemidlet. Stort sett. Jeg bytter gjerne tjenester også, men det er en annen historie, for dette blogginnlegget handler om pengeforbruket mitt.

Som aleneforsørger kan ikke kredittkort trekkes uten at plusser og minuser tenkes igjennom, - mat skal stå på bordet, lys og varmt vann i springen forventes selvom mor nesten fristes over evnen i butikkene.

{ en julegave klar til en nær slektninge som liker broderi + julekuler }

Så innkjøp av ny mobil er nøye gjennomtenkt, ønsket, studert og utvalgt i forhold til økonomi. Bilreperasjoner bestilles først og guttens kjøreoppæring prioriteres også når skattepenger tilbake står på konto. (Skattepenger tilgode er kanskje en dårlig måte å spare på, men den kjennes bedre enn at penger står på sparekonto og restskatt skal betales.)

Småturer i sommernorge til damer med samme interesse for stoff,  fører til ekstra mye fristelser. Nøye utregnet reisekasse-lommepenger er med. Og siden jeg er den jeg er, frister det alltid å gå bort til salgsbordet og restekurven før noe annet. I bakhodet surrer hva jeg har hjemme og flylady-tanker som "trenger jeg virkelig dette?" og "en ting inn sier en ting ut".

{ nøye studert og utvalgt påfyll til stofflageret, fra restekurven }

Innkjøp er alltid en prioriteringssak. Når økonomien er ekstra stram, så kjennes det god å bli tildelt overskuddslagre til andre damer, - enten det er fra stofflagret eller kleskottet. I blandt havner klesgodt-godis i mitt klesskap. I blandt havner det i stoffhyllen. Akkurat nå har storopprydding i et kvinnelig klesskap (ikke mitt) ført til mye små godiser som er virklig for småe til meg, men ikke til sømprosjekter.

{ strek og design, lenge beundret, og nå i eget hus }

For dere som har hengt med helt hit, så kan jeg si at penger + økonomi vil alltid være et sårt tema. Jeg ønsker ikke å framstilles som fattigslig, men når bankenes standardprogram for lånetilsagn påstår at ingen kan leve på så lite utgifter og forbruk som enkelte av oss fraktisk gjør bare ved å tenke oss litt om, - ja, da blir jeg litt fortvilet. Vi er ikke "fattige" selvom vi tenker oss om og beholder oversikten. Og så det går sport i å vise at vi kan være rike på mye som ikke krever en åpen lommebok. Og å kjenne seg rik på de gleder og goder en unner seg her i livet.

ps. Jeg har for lengst sluttet å skule på det gresset som virker grønner på andre siden av gjerdet: Her og nå teller mest. Så kom med dine gode kjøp og vis meg dem med glede! Min verden blir bare så innmari mye rikere av at dere deler (kjøpe-) gleder med meg!

* flylady: flue på veggen
* quilte´n i arendal
* quiltegården i trondheim
* syskrinet på heimdal (trondheim)
* wikipedia definert fattigdom