I forkant av i dag hadde jeg liksom forestilt meg at jeg skulle poengtere gleden ved de gamle, gode brettspillene. Samarbeid (og motspill) over en lav sko: Først i mål vinner.
Monopol, stigespill, og for de litt eldre lesekyndige og vitebegjærlige: Trivial Pursuit.
Men så sitter jeg her og minnes egen glede ved Pokemon (var det flere foreldre enn jeg som ble fasinert av det spillet og lurte seg til en egen save mens ungene var på skolen?), Zelda på gamecube og Syberia I + II på pc'en.
Jeg kan ikke si at jeg er særlig god på strategi og husk i sånne spill, men de er så dyktig laget at når en får tak i en god gå-meg-igjennom (walktrough), er det som å dikte sin egen film, en opplevelse av å spille med og diktere utfallet.
Juks, sier noen. Men spillene, - hvem er motstander og hvem er det som skal ha gleden av å spille det? Den som kritiserer eller jeg som spiller?
Helt siden i fjor har jeg skult mot Wii-konsollen. Slagt en hellig ko :: liselotte fortalte så levende om hvor artig familien hadde det i romjula med sport-spillene. Tenk å få rompa opp av sofaen samtidig som en "spiller", - det må da være noe?
Ungene har hatt stor glede av "guitar hero", både syngesanger og gitar-"klimpringen". En annen type spill enn å slå en terning eller klikke hit og dit på en skjerm. Musikk-kunnskap fikk de også gratis med på kjøpet.
Lurer på om Beatels er noe å tenke på i år?
Forresten, - jeg er en meget dårlig taper i brettspill. Føler meg lurt hver gang.
Førsjulsbloggingen hatt sitt et spill med meg, - jeg var så sikker på at jeg kom til å skrive om og dokumentere, vise bilder, fra juleaktiviteter og julepynt og utstillinger og opptreden, kanskje. Har det blitt slik? Niks.
Vi har noe av den roligste førjulstia på lenge, og vi nyter det. Julepyntinga er det blitt lite av ennå, - og sånn er det kanskje når man er lite hjemme og heller ikke er så opptatt av saker og ting, og setter fokus mer på at menneskene er der?
Jula kommer, og førjulstemninga er det lite å si på, - den er her. Det er heller rødt og pynting som har uteblitt. En merksnodig observasjon.
Jula blir hjemme i år også, og med flere tallerkner på bordet enn to. Jeg vet at når det dufter ribbe, når rød duk l igger på bordet og lyset spiller i blanke glass og nypusset sølv, er julefryden på plass helt inn i margen.
Tror jeg er vinner av dette julespillet: Hurra!
:: sjekk hvem som spiller med videre i desemberbloggene
ps. jeg trekker ut en kommentar fra denne desemberuka og skriver litt om det i morgen, tenker jeg.
Ja spill er moro. Desverre spiller vi alt for lite sammen her i huset. Det blir liksom hver på sin data. Ikke bra.
SvarSlettTror jeg må få hentet ned noen spill fra loftet som vi faktisk kan spille sammen jeg.
Spill er veldig gøy når man er mange sammen og kanskje spiller på lag osv. Kanskje en ide for julen?
SvarSlettEllers har din lek med ord egentlig satt meg i tankeboksen i forhold til ordenes mange meninger. Spill kan bety spill som i brettspill, men også spill som i søle (spillt melk), og det abstrakte spill, et overordnet "spill" som i regi av verdensordenen/livet/skjebnen.
Hmm litt vidtflygende det siste der kanskje, men det er jo fasinerende da, alle meninger og tolkninger av et lite ord.