Faktisk så er jeg litt stolt: Jeg klarte å unngå trøbbel med dette kortet. Ikke verst, hva?
Jeg tror nemlig det er tid for litt flaggheising: Ikke en dag måtte jeg snurre meg rundt og haste tilbake etter noe jeg hadde glemt igjen på hotellet. Siste dagen, da alt var stengt og over for denne gangen, måtte jeg møte til frokost med kortet i rød remse rundt halsen bare for å feire meg sjøl litt.
Så gal kan man bli når man klarer å holde seg unna trøbbel for en gang skyld.
* se flere trøbbel her
Jeg fikk reservert meg en plass på sy-natten hos Åsne og i kjelleren på hennes Quiltefryd. Det var smart! Jeg fikk sydd på noen overraskelsesblokker til Grete, brodert litt på en blå-grønn blokk og kuttet + sydd litt på blå remser til en bakhode-prosjekt.
Hver gang jeg gikk opp og ned, ni-ropte denne veska på meg. En veske med sirkel-brunt stoff oppe og striper i silken nedover. Men ingen veske var i mine tanker.
Nei, den ropte "skjørt!" til meg.
Og det er jo rette tiden, vårlig som det er og med lett bris på leggene bare de får luftet seg under skjørtelanten.
Nå kom jeg ikke helt i mål til NQT sist helg. Noen design-svakheter dukket opp underveis (når skal jeg lære at rynket skjørt i livet er ikke min type???) og jeg måtte re-sy litt her og der.
På bildet kan de fine stoffene anes, - jeg skal sy det ferdig, jeg lover!
På NQT vandret jeg rundt med en fantastisk veske. Husker du den blå-turkise veska jeg fikk fra Sigrun i fjor? Så bra og så flott i bruk. Jeg er en stolt eier.
Derimot mangler noen sydamer hjemmesnekrede vesker til å slenge over skulderen. Hva passet bedre enn å bruke stoffrester og smånipst fra lageret til en veske-overraskelse?
Knappene sydde jeg på etter at reisen til Gøteborg var påbegynt, men de kan sees her.
Vel hjemmer fra NQT var jeg ikke alene om å kjenne meg sånn, tror jeg. Fest for quiltere fra hele norden og med mye på programmet, krever sin kvinne!
Løvetannen blomstrer. Blir det noen ganger mindre av den?
Luking, "roundup", eddik-essens, - dette er en hardnakket fyr.
Forresten, det må være en kvinne: Ingen er så sta og biter seg så hardt fast som en dame som vet hva hun vil!
En dag jeg vil minnes, kanskje hvert år, er 17.mai. Flagg i rødt, hvitt og blått som vaier mot en bakgrunn med skikkelig friskt grønt eller himmelblått, setter meg i feststemning.
Korpsmusikk, kaffe i pappbeger og is + pølser hører dagen til for meg.
Barna blir store og barnetoget har de kanskje vokst fra, men i år ble akkurat slik en postkortdag som Norgesreklamen liker.
Hurra!
Dette er løftet vårt fra bror til bror:
Vi vil bli gode mot menneskenes jord.
Vi vil ta godt vare på skjønnheten, varmen -
som om vi bar et barn varsomt på armen!
~ Nordahl Grieg (1936) Til ungdommen
Datter Marthe har hatt et år på folkehøyskole. Avslutningen bød på nydelig naturlig ramme (sol og blomstring), musikk for øret (avslutningskonsert) og mat for ganen (festmiddag).
Ut i verden går ferden videre.
Noe ansvar har folkehøyskolen pekt ut for dem.
Nå skal nytt ansvar erkjennes, nye erfaringer vise vei.
ps. Årets kull fikk utmerkelsen "beste vaskere ever" for sin avsluttende skolevask tirsdag.
Hurra! Gjett hvem som tar husvasken heretter?
* se mer ansvar på mandagstema-bloggen
Here is our solemn vow from land to land:
We will protect our world from tyrants’ hand.
Defend the beautiful, gentle and innocent -
Like any mother would care for her infant!
~ Nordahl Grieg (1936) Til ungdommen
