Musikk på høyt nivå: Trombonegjengen fra Arvika.
Ikke mange skrytebilder av datteren for dere på denne bloggen, men her er et som en gammel mor stolt viser fram.
Tenk, jentungen, den vesle babyen min, er over 20 år alt. Nå er hun snart ferdig med ett års musikkstudie i Sverige. Hun kommer nok ikke hjem til norsk jord med det første, for videre studier i Sverige er planlagt.
Men tenk på det, da: Den vesle jenta som fikk mor til å finne fram til lappeteknikkens verden og få en livslang hobby, som virkelig inspirerte sin mor så det ble små strikkeplagg og kjolesøm (og mykt rampetøy), og som har sørget for klump i halsen mange en 17. mai der skolekorpset masjerte forbi.
Nå er snart den vesle jenta mi like gammel som jeg var da jeg fant mine første jobber, giftet meg og fikk ei lita tulle med øyne blå. Noen ganger kan jeg ikke fatte at tiden har gått så fort, og andre ganger vet jeg så inderlig godt at jeg har vært superheldig som har fått bli med på å dele dager med småjenter som blir store.
Hurra!
Ja, ikke sant? Datteren din har tydeligvis alltid vært til stor glede for deg! Jeg har som du vet ingen sønner, men ønsket meg alltid en datter og ble belønnet med tre! Min eldste avslutter grunnskolen i disse dager, og hun er uendelig mye klokere enn begge sine foreldre allerede. Nr 2 begynner på ungdomsskolen til høsten, og nr 3 følger hakk i hæl. Det føles som i går at de tre tullene løp rundt i like (hjemmesydde) kjoler i beina på meg. Nå er det jeg som gjerne vil følge etter dem:) Det er en gave å få barn, og å få være stolt av barna sine.
SvarSlettHerlig å se folk som er stolte av barna sine. Det skal man være, men enkelte har litt problemer med det. Jeg har tre, av begge kjønn, og er veldig stolt av dem alle tre. Har fått mange flotte stunder sammen med dem, også etter at de ble voksne. Til høsten får vi det første bryllupet i familien, spennende. Ha en riktig god helg. Jeg skal på sangerstevne, og håper sola holder seg framme de neste dagene.
SvarSlettE det rart vi mødre bi søkk blaut om hjerte av de avleggeran ...
SvarSlettE så herlig å lese om stolhet og tilbakeblikk, takk og pris for at det finnes ei myrsnipa i oss alle!
Takk for at du deler med oss :0)