Noen ganger blir det bare helt tomt, og ordene når ikke tastaturet.
Tiden har ikke vært blå en gang! At det går ann, sier jeg der jeg fortsatte å stirre på live-writeren uten å få satt ord inn i ruten.
Men nå er jeg visst i gang igjen, og med litt bagasje.
Først ute er en utfordring jeg har fått, men slips-stoffer. Som vanlig er jeg i gang i siste stund. Hvorfor kan ikke løsningene komme på bordet litt før? Håpet er å kunne reise til møte-treff til helgen uten å måtte sette et sting til. Sånn det ligger ann, kan det hende jeg må ty til synål og sy siste sting med broderitråden en sen nattetime.
Hva det skal bli, forblir en hemmelighet. Kanskje lengre enn bare til helgen. Dato for “offentlig” visning er ikke helt satt. Eller kanskje det er?
Jeg har reist litt nå når mange andre har lagt feriereising bak seg.
Først ute var quiltefestivalen i Birmingham, England, – the Festival of Quilts. En stor opplevelse og et flott sted å være på jobb alle dagene. Meste hører NQF til, men mine småinnkjøp kan jeg kanskje få meg til å vise fram etterhvert.
Denne gang ble alle innkjøp veid opp imot eventuelle lommepenger og reisekasse til bruk sist i september når Sting-jentene reiser sammen til C2C og kurs med Claire Benn og Leslie Morgan.
Med andre ord, – ofte ble saker lagt tilbake på plass. Beklager kjøpelyst; Her måtte det prioriteres. Men når en annen farge-trykke-stoff guru er der, kneler sterke prinsipper. Hvornår får jeg treffe Jane Dunnewold igjen? Og enda viktigere, – får en anledning til å kjøpe “rester” (eller prøvelapper) fra hennes hånd?
Man må vel bare være litt gal ( sånn som meg, ) for å forstå hvorfor hjertet hoppet litt ekstra og ord tørket inn i et fåretet glis?
Jeg var også så “heldig” å endelig få plass ved bordkantene under hennes demonstrasjon ved trykkebordet. Da filmkameraet ble satt opp, nektet jeg å flytte meg fra en god utsikteplass og tro til som om det var en helt “vanlig” dag på utstillingsdemontrasjon. Opplev virkeligheten på nært hold i denne videoen fra the Festival of Quilts (beklager, bare facebook-link).
Nok om det, – stoffbitene (de små) må jeg bare få klappe på litt til før jeg fotograferer. Imens kan jeg vise noen andre saker jeg har “klappet på” i det siste.
Heldige meg fikk komme på venninne-hytte-tur, og sånt kan også ta på, vet dere. Spesielt når det forventes god mat, en smule godt drikke, kanskje sylyst og nesten-påbud av klirrende strikkepinner. ( Bare at sokkepinner i tre klirrer ikke helt på samme måten.)
Tur ut med både bil og på egne bein samt solsitting på terrassen, og alt i godt lag, gjør selvsagt til at denne dama blir en smule trøtt i øyelokkene utpå kvelden. Å finne senga før de andre, kan straffe seg! Visse damer tar seg friheter og slenger ned klar beskjed.
Takk til Sigrun for resten av lukkekanten, til Elisabeth Augusta for nydelige strikkemarkører, og til Wenche for klar beskjed!
Dette sannhentskornet fant jeg på Gardemoen mens jeg ventet på toget hjem til Tønberg etter festivaloppholdet.
En
gjest
burte reise
og ikke alltid
besøke samme sted.
En venn
blir til besvær
når han be-
søker hjemmet
til en annen
for lenge.
Det kan jo passe i flere sammenhenger. Også når det gjelder blogg-besøk. Om jeg vil ha fler besøk, får jeg oppdatere oftere, kanskje korterte og muligens signere slutt nå, ikke sant?
ps. Takk til Nordstrand og Bekkelaget Quiltelag for hyggelig møtekveld forrige uke!
