papir & maling :: pages & paint

For en stund siden, etter at jeg kom fra Danmark, fikk jeg nyss om et malerkurs på nett.

Squam – creativity as a way of life ble startet opp som et treff i usa for kreative folk, har vokst seg større med treff vår og høst, og nå også i Italia, og med noen nettkurs for oss som ikke har reisepenger, men gjerne vil være med allikevel.

Sarah Ahearn Bellemare er en kreativ maler som inkluderer papir i arbeidene sine. Fra 9. juni og fem uker framover arrangeres internettkurset pages & paint.

Kurset fokuserer ikke bare på papir og akrylmaling, – hvilken maling og hvilke pensler er lurt å bruke, når, hvilken farge, komposisjon. Vi skal også få tips om hvordan man kommer seg videre når man står fast og verdien av å bruke skissebøker.

I forrige uke kom en nydelig liten pose med spesielle småsaker vi kan/vil (?) få bruk for i ukene som kommer. Det verste er at det ligger småpsoer oppi posen, mernekt med tall, og disse får vi ikke lov til å åpne før tirsdagen i rette uke. Snakk om å henge fristelser foran nesen på en!
Heldigvis nærmer tirsdagen seg.

Akkurat nå kjenner jeg at jeg gleder meg til å få lære mer om bruken av skissebøker. Stadig har jeg startet, skrevet (mest) og tegnet (noe). For meg er det ikke direkte skissebøker (som jeg forbinder med småtegninger), men mer idesamler og notater til meg selv. Ut fra hva jeg har sett så langt, kan det her bli mer snakk om idesamlere på en annen måte, og det er derfor jeg gleder meg: Jeg er sikker på at jeg vil kunne ha godt utbytte av dette på alle de kreative områdene jeg fusker på.

Maling er et kapittel for seg. Joda, jeg har alltid hatt tilgang på vannfarger. Et år ble de brukt mer, og jeg ble tryggere på bruken. På jobb i barnehagen var det allitd dekkfarger tilgjengelig, og jeg malte gjerne med ungene til tross for hva andre regner som søl og gris.

Nå er det akrylfarger som gjelder, – en liste med spesielle typer og farger. Nye ord som heavy body og titanium white har dukket opp.

Siste ukene har jeg stilt opp hver dag med mange sprøsmål. Hvorfor? er liksom gjengangeren. En quilter som ikke maler, melder seg på malerkurs og får masse nye materialer og utstyr inn i huset. En plass på ryddes for å male, andre steder ryddes for å ha de nye sakene.

Svaret er vel at jeg har følelsen av at jeg har ramlet ut av sporet og lurer på hvor jeg vil videre med den kreative quiltingen min. Ikke det at jeg visste det da jeg klikken fullfør-kjøpet-knappen. Mer som om det er noen som har tatt meg i hånden og vist meg at jeg må utforske andre kreative medier for å finne tilbake til meg selv i et rikere liv med quiltingen.

Hva gjør du når du får følelsen av å stå fast i det samme gamle sporet?

10 dager i juni :: photoclass

I juni fikk jeg plass på et iPhonekurs som fokuserte på portretter + redigering.

Det var ikke lett!

Det jeg lærte mest om meg selv, er at jeg nok er mer en som ser der og da, knipser og er heldig med resultatet. Med min første foto-opplæring blandt fotojournalister, er det nok det som sitter i margen: dokumentasjon og øyebliksbilder.

Kurset på internett/flickr tok for seg planlegging av bakgrunn i bildet, at man jobbet med personer som visste de ble fotografert, og redigering ved hjelp av apper/småprogrammer som vi lastet inn på telefonen.

Disse to karene var tøffe. Her var det ingen kjære mor og gjorde du en dårlig jobb eller misforstod oppgaven, fikk du høre det i klare vendinger. De leste bildene så godt, de plukket dem fra hverandre og satte dem sammen igjen så vi kunne se hvor forbedringspotensialet lå. Rett på sak og ikke noe tull.

Jeg skal hilse og si at jeg fikk mitt pass påskrevet, og jeg hadde vondt i magen + grudde meg til å sende neste oppgave. Kanskje jeg har hatt snille lærere på andre internettkurs, kanskje jeg har klart oppgavene for lett for de lå virkelig innenfor min komfortsone, og kanskje jeg ikke har blitt dytta nok ut av den?

Uansett så tok jeg meg sammen og bestemte meg for å trosse mageondet og mote meg opp til å prøve alle forslagene og ideene deres. Heldigvis og takk til søstern som stilte opp selvom hennes tid var travel.

Det kostet meg mye å gå inn i en dialog, en samtale mellom meg selv og det jeg ser i kameraet. Stadig bommet jeg på bakgrunn, og så var det det der med å få fram det beste i modellen. Ikke nødvendigvis smil og øyekontakt, men få inn en personlig sjel igjennom bildet.

Nå i etterkant har jeg innsett at også iPhonen var negativt til akkurat dette: Skjermen i sollyset gjorde at jeg ikke så særlig godt hva jeg tok bilde av. Når jeg bruker de to andre kameraene har jeg jo mulighet til å legge øyet innpå og bare se det i fokusområdet.

Tror jeg kan si at jeg klarte oppgavene, også den ekstra vi fikk med selvportrettet i fokus. Og gutta svarte til forventningen og stilte skikkelig opp for oss alle. Her var mye å lære av både dem og hverandre.

Men kurset tok helt lufta ut av meg og det ble ingen daglig blogging i juni. Å gå med en følelse i magen av at man ikke strekker til eller strekker seg langt og ser ut for å mislykkes, gjør ikke akkurat til at denne dama fokuserer på positive saker og blogger om dem. Sånn ble det bare.

Til tross for det: Jeg lærte usigelig mye, og med tanke på at jeg igjen skal vandre utenfor komfortsonen med to (2!) kreative malerkurs, kjenner jeg at jeg ser fram til det bare fordi jeg er så sikker på at selvom det er vanskelig, at jeg må dytte meg selv på mange områder, vil jeg lære mye om meg selv og hvor jeg står i det (kreative) livet jeg har.

ps. Jeg hadde "langt" hår da kurset begynt, og for oppgaven med selvportrett tenkte jeg at jeg skulle stille med ryddigerer sveis. Takket være maskina som tok mer eller mindre kvelden og meg sjøl som ble sliten og ikke fulgte med, gikk jeg nå inn i sommerferietiden med en sveis som disse bæarnehagebarna med sommerklipp og nesten helbarbert hodeskalle. En får trøste seg med at det vokser ut igjen ... en gang.

frisk luft :: fresh air

Frisk luft, dagslys og bevegelse skal gjøre godt.

 

I disse dager har jaggu meg utetur fått et eget begrep innefor helseetater, i hvert fall i de engelskspråkelige: Grønn mosjon.

Ser ut som det ikke lengre bare er en følelse at frisk luft, dagslys og sjøutsikt, gir gode vibber for resten av dagen.

sommerintensjon #1: gode sommerdager ute
- en time frisk luft hver dag. selvom det  er sol og varmt eller regner katter og blåser hunder i stormkastene.

julekaffe :: x-mas coffee

Julekaffen er i hus: Starbucks Christmas blend.

Presskannemalt, servert i stor og god kopp:
Smaker litt hardt brent, - kan jo si at det nærmer seg mer typen americano, kanskje?

Jeg har endelig skjønt at når det ikke er en Starbucks i utlandet, så er det nok amerikanotype-kaffen smaksløkene mine er på jakt etter.
Ikke helt som norsk evergood filtermalt.

Nå er den gode nyheten at Starbucks kommer til Norge, og faktisk, - på motsatt side av Peppes Pizza, undertrappa og sannsynligvis sammen med en bokhandel (ark?), skal de åpne snart.

Siden familien kjenner meg, vil jeg nok ikke bli sett på som -gal- om jeg tar toget fra Tønsberg og til Gardemoen for en god kopp kaffe.

Eller?

quiltefestival :: 2011 :: festival of quilts

Så stod det august på kalenderen og tiden for quiltefestivalen i Birmingham, England, kom raskt. Allerede på flyet ble tankene ledet inn på firkanter som quilteblokker og stoffer i blå-hvite toner.

I bagasjen hadde jeg faktisk med meg en bok bare fordi jeg visste at jenter fra gruppa kom med småquiltene til festivalen. Siden jeg har fulgt dem før et par av deltagerne ble del av 12 x 12, var det kjempemorsomt å få kontakt med Francois i Belgia i forkant, og deretter Helen og Diana under festivalen. De er som mange andre quiltere, – nyskjerrige, ivrige på å lære og utforske, samt deler med seg der de kan. Er du av den som liker litt utfordring og kanskje ønsker et fellesskap, finner du mange tips og god inspirasjon både i boka og på bloggen til 12 x 12.

Og utstillingen var selvfølgelig mye bedre enn bildene i boka (selvom den er en god trøst når en ikke får se småquitlenen “live”). Jeg måtte flere ganger immom, - men det skjønte dere vel?

Det var selvfølgelig mye annet fint å se på, – festivalens utstilling byr på mye fra helt øverste hylle og videre nedover stigen. Og så er det alle de inviterte småutstillingene. Jeg imponeres stadig over hvilket dektektivarbeid arrangørene må gjøre i forkant for å kunne tilby oss quiltere et slikt variert tilbud, – noe for enhver smak, vil jeg tro.

Når en reiser litt på oppdrag, er mye “for jobben”, og det hender at det vanker billetter litt “innenfor gjerdet”, – her litt nærmere scenen for prisutdelingen torsdag. Når det så høres norske navn og bilde av norske tepper vises på skjermen, kjenner jeg igjen at jeg blir stolt på de norske quilternes vegne: Gratulerer!

Vinnere og hederlig omtale står nevnt på NQFs facebookside, for den fikk vi oppdatert underveis.

Denne fanget oppmerskomheten min og var litt fordi jeg visste om noen som satt utenfor, men tett innpå, sperringtauet til den “gylden sonen”. Vil man, så vil man, og da får en det med seg.

Det er alltid pussig hva som fanger oppmerksomheten. Jeg gikk forbi denne rundkjøringen (lite trafikk) et par ganger om dagen på min vei til og fra festivalen. For meg ble denne et konkret bilde på vinterens strabaser, – ikke forsvinn  i det hullet der, for der er det ingen utgang.

Heldigvis forsvant jeg ikke ned i hullet (selvom noen tider var tøffe og det kjentes ut som et hull, dog med lys i den andre enden). Nå på festivalen var det ekstra mange kjente fra hjemland og Danmark, og mange hyggelig stunder fikk jeg med flere av dere. Jeg takker fra hele mitt hjerte for hva dere har fulgt meg igjennom og blir like overveldet for hva quiltemiljøet kan skape av kontakt på tvers av alder, livssituasjon og landegrenser. Dere beriket denne turen min noe enormt!

Et litt ekstra løft ble det da C2C’s Claire Bennet sa ja til å la meg skylde ut farge i et stoff. Er det ikke rart hva en slik hverdagslig sak kan by på av gleder? Nå vet dere som har fulgt meg litt at med meg fra uken i september i fjor hadde jeg så mye mer enn bare farge- og trykke-kunnskaper. Det må være noe med å vokse som menneske og finne seg selv og sin egen sjel.

I vinter kan man trygt si at det lille mennesket meg med sjel “forsvant” lang ut på bærtur. Jeg kan nesten ikke beskrive det anderledes enn at jeg ikke lengre fikk puste med magen.

Mens jeg stod der alene på et pyttelite vaskerom i hjørnet av messehallen og skylte stoffet i vaskebøtte nummer seks eller syv, kjente jeg at jeg pustet med magen igjen. Claire sier at det har noe med det nitide, det du bare vet at du må gjøre for å få den kreative løsningen du ser for deg, og at i den meditasjons-situasjonen får du kontakt med ditt indre igjen.

Time at the print bench is time when I lose myself, and yet find myself. Time when I can ‘be’ – even though I’m doing. A sense of inner peace and inner space is now hugely important to me and I find it when I’m working in the studio.                 ~ Commited to cloth – Claire Benn

Jeg tok ingen bilder, men miranne knipset et av alvorlige meg midt i hjelper-jobben og med det sortmønstrede bokstavstoffet jeg skylte ut, hengende bak meg.

Det går an å filosofere litt fra sengens horisontale stilling mens skyene svever forbi på en sommerblå himmel, – og ja, jeg pustet fortsatt med magen.

Jeg har reist hjem med mye bilder og mye inntrykk for reaktørjobben, mye inspirasjon for videre arbeid i bladjobben, noe for mitt eget quilteliv, og litt av sånt som er bare mitt i form av bøker, litt stoff, og som indre opplevelser og påfyll.

Livet fortoner seg grønt, – grønt som nøtter og gresskarfrø i en pose ekstra energi fra Starbucks. Noe sånt håper jeg flere fikk med seg fra denne quitlefestivalen: Litt energi, litt påfyll av quilteglede, og mange planer for høsten og vinteren som kommer.

Hurra!

Til dere som ikke kom dere avgårde, – gled dere med oss som har vært der, la deg inspirere og ha gøy med videre quilting!

insp
* NQF på nett + facebook
* festival of quilts + facebooksiden deres har mange flotte videosnutter!
* 12x12-bloggen
* C2C – claire bennet + leslie morgan
* linda & laura kemshall - se nederst for det som var på quitlefestivalen
* ineke berlyn- landksapsquilt + journalquilts

sommer :: summer

Jeg har hatt stilletid lenge. Tanker har vært vanskelige å feste seg ved. Behovet for alenetid uten minner har vært stort. Behov for å fange lyset i positive øyeblikk og ha det med videre, har ikke fått plass på dagskalenderen. Nedprioritert, gjemt og bevisst glemt, selvom jeg vet at for meg er det så absolutt noe av det dummeste jeg gjør mot meg selv.

Jeg trenger å få med meg at jeg lever mitt liv.

{ mostranda, tjøme :: kvart på syv fredags morgen ved stupebrettet }

For meg er det få ting som er så bra som å bruke kamera og ord til å dokumentere disse små positive lysglimtene. De viser meg skritt jeg har gått og at livet er godt å leve.

Ofte har jeg hatt fokuse på det positive i juli tidligere år. Uten så mange ord kan det vel nevnes at det nesten høres litt flåsete ut dette året?

Samtidig har det tydeligvis dyttet meg ut av dvalen og hjulpet meg til å feste livet mitt litt mer på dagskalendere.

Meg, - en liten brikke i det hele.

Hei sommer, godt at du er her!
- men jeg kunne vel sluppet soleksemen i år, eller hva?

mørk søndag + mandag

Vi har fått det litt på avstand nå. Sjokket, hendelser, her-og-nå rapporter i etterkant gjennom helgen og utover uka. Fortsatt skjer det saker som flytter fokuset tilbake. Aviser, datanettet og tv-skjermen får fortsatt hikst og tårer fram.

Når fantasien er livlig og fem tanker melder seg samtidig som resultat av et bilde, en historie, gjør ikke det størrelsen på informasjonen mindre.

Til tider kjenner jeg at jeg ikke orker mer nå. Det blir for stort, for mye på en gang, - og kan jeg vente litt med å ta alt innover meg?

{ søndag :: markeringen på farmandstorget }

For min egen del kjenner jeg at jeg ikke kan gjemme vekk bildene jeg tok søndag og mandag. Jeg må ha dem med i denne blogger-boka for tider som kommer.

{ mandag :: papirbåter, roser og fakkellys på framandstorget }

Egentlig så kan man vel bare ta med seg et håp om litt lys og varme i mørket.

{ mandag etter fakkeltoget :: minnesamling på farmandstorget }

Et håp om at de som trenger det mest, eller har behov for det, har flere å stå sammen med i tidene som kommer.

Et håp om at vi fortsatt vil kunne gi våre barn og ungdommen av i dag, et godt land å bo i  videre inn i framtiden. Et land å være stolt av og glede seg over.

lørdagstanker om Oslo 23. juli 2011

Igår, fredag, ble en tøff dag. Eksplosjon i Oslo.
Jeg tråkket i ungdommen mye rundt i VG-bygget og kvartalene der ved Akergaten på ettermiddagen og kvelden ettersom jeg var deskbud hos VG.

Utover kvelden kom flere sjokknyheter, – gikk det ann å tro at ungdom faktisk var plaffet ned på Utøya? Utøya, – et sommerlig ferieparadis?

På skjermen halv fem i morges filmret “bekreftet 80 døde”.
Helt ufattelig.

{ en butikk viser sin støtte i sorgen; farmandstredet, tønsberg }

Kringsatt av Fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

{ valløbussens dør; busstassjonen, tønsberg }

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!

{ engelen i det åpne vinduet }

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

{ rose i mors og fars hage; type “peace” }

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist der svar.

Ubygde kraftverk,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

{ veivalg; på vallø eller for livet? }

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

{næring og full fart framover; hytta på blefjell, telemark }

Da synker våpnene
maktesløst ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.

Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.
{ st.hansbålet 2011; mostranda, tjøme }

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menneskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!

~ Nordahl Grieg (1936) “Til Ungdommen”

{ barn til tops; klatretreet bak peppes på løren }

I går var vi på showkonsert med Åge Sten Nilsen;  tema “The Show Must Go On”. Konsertshowet ble avholdt, – livet  skal tross at gå videre, og musikk kan være en måte å få tak i de rette tanker i en tid mørk som denne.

Takk for å gi oss en bedre kveld enn vi ellers ville ha hatt, Åge.
Takk for musikken som hjerteheler i en sort stund.

Jeg har også, en gang i undommen da jeg var på alder med undommer på Utøya, fått med meg en Kim Larsen konsert i Trondheim. Gårsdagens salopplevelse var like stor som det ser ut for at publikum her opplever.

Her er “Til undommen” på dansk og i Kim Larsens framførelse.

test :: grønne saker

Nesten en uke med “grønne” saker og med noen tanker under vesten.

Det er bare å si det, – jeg gikk litt hardt ut. Håpet var jo, da jeg bestilte boka, at jeg ville ha lagt bak meg 21 dager med rene grønne + gale dager når tiden for årsmøtehelgen i Tromsø er her. Jeg setter meg på flyet allerede onsdag, så når boka ikke lå i posten mellom 8. og 14. februar som lovet, kjentes det litt tungt. Jeg leste meg opp på hva internett har å by på, forberedte meg ganske mye mentalt, så selvom det kom en del hint mellom linjene i diverse blogginnleggi og så i boka, følte jeg meg veldig klar når boka kom i posten.

Fredag kom med grønne saker i kjøkkenmaskina og over i kopp.

Helt ærlig? Blæh.
Ikke akkurat den vante smootien en får kjøpt hos fagmann, nei. Godt at jeg hadde den i så vakker en kopp.

I neste omgang så var det nesten trist å tenke på alt det flotte oppi, – agurk, brokkolistamme (elsker å knaske dem), eple, selleri. Alle de sakene er jo så gode hver for seg. Mikset sammen ble det en helt annen historie.

Motet, hvor er motet? Jeg sa til meg selv at dette er en vanesak og lot det stå til. Ingen sure miner. Dagen gikk bra videre på salat til lunsj og litt mer ved middagen. Frukt et sted inni der, – for vi hadde flere epler og noe banan.

Og så en ny versjon av grønt i koppen neste dag.
Jeg vil si grønn gruffe, men det er ikke helt rett, for jeg vet jo at det har med vanen. Og nå, ettersom dagene har gått, vet jeg mer hva jeg setter mest pris på i blandingen. Heldgivis er det fritt fram å moderere, starte i det små og teste sin egen smak.

Jeg gikk litt hardt ut, som sagt. Alt eller ingenting. Det er meg, det.

Der er jeg ikke nå, en uke omtrent uti. Søndag bød på skikkelig hodepine mot kvelden. Det ble masse diskusjoner oppi hodet mitt, – orket jeg dette?

Da, siden jeg hadde finlest boka en gang til, visste jeg at jeg burte moderere meg en god del og tenke mer langsiktig, – skal det følge meg gjennom resten av mitt liv så kan ikke alt skje på en dag eller 21 dager.

Små skritt og ett skritt om gangen.

Jeg var nok litt for ivrig på å få “skylt ut” visse saker som har vært på besøk i kroppen min. Men jeg innser det nå, etter all diskuteringen på søndagskvelden, at jeg får ta det stykkevis og delt og legge opp til en skikkelig “vårrengjøring” når kroppen min har blitt litt mer vant til et grønnere kosthold.

Målet er å kunne hake av og si ja til punktene på lista til Kris når mars er over.
Jeg elsker å kunne krysse av på lister, stryke ut og si meg ferdig med saken.
( Uffda, innrømmet jeg enda en sak der? )

Siden mandag har det blitt drikkesmootier mest fra mornigen av, mer spiselig grønt til lunsj, frukter og nøtter en gang før middag, masse vann hele dagen, og middag med masse grønt + noe av middagen vi spiser, sønnen og jeg. Heldigvis for at middagene hele høsten har vært noe mer selvlaget enn hva frysedisken på rimi tilbyr av hurtivarer.

Noen gamle kjenninger fra helsekosten er kommet i hus, morgenkaffen har fått en pause (men ikke helt, tror jeg), og knekkbrødet inneholder ikke gluten akkurat nå. Så får vi se hvordan det går videre. Hodepinen er moderert, – salter er viktig. På planen står juicemaskin, selvom det duger med klede akkurat nå.

Små skritt, med andre ord.

insp
* 15 tips fra crazy sexy diet :: kris carr
* lille hvitløk :: grønne tips, gjenbruk, supermat
* superlivstil :: melkefritt, glutenfritt og mye supermat (+ mye supersjokolade)

post :: mail

Her om dagen kom det en tykkere konvolutt en vanlige regninger i postkassen.

Turid hadde en liten feiring på bloggen sin. Ja, det er via henne jeg fant fugler, og hus og blomster. Først var det et par koppematter, så kom det til en fargeglad nålepute. Heldige meg ble trukket ut og fikk nåleputa!

Vet dere  hva jeg liker allerbest? At det står “reserved” på den, – som om den var holdt av og lagt til side bare for meg.

I det siste har det florert med feiringer og giverglede rundt om på de bloggene jeg følger, men det er ikke alltid så greit å få seg til å legge igjen en kommentar i rett tid. Hva som skjer? Nei, si det. I hodet kommenterer jeg jo, men i praksis legger jeg igjen få spor. I praksis legger jeg vel igjen veldig få spor uansett om det er en vanlig dag eller en superfeiring. Er det ikke dårlig gjort?

Bloggerlivet fører mange goder med seg for oss kreative. Jeg har tro på at vi har unike muligheter til å vise fram det vi lager ved hjelp av tekst og bilder. Vi er en fantastisk gjeng med kreative blogger som deler masse god kunnskap og masse flotte tanker.

Jeg mener ikke at vi skal blottstille sjela og vise fram mer enn vi føler er trygt for oss, men vi har mulighet til å forme presentasjonen av våre egne arbeider og inspirere andre til å være kreative.

Er det ikke flott?

Jeg skulle ønske at jeg for min egen del ble flinkere til å legge igjen spor og gi litt tilbake til alle dem som inspirere meg og gir meg gode innfallsvinkler til å gripe fatt dagen.
Faktisk, – jeg begynte allerede så smått før nåleputa dumpa ned i postkassen.

Vit at jeg setter utrolig stor pris på mange av dere der ute, savner en del gamle blogger som har “gått inn”, men finner også fram til nye bekjentskaper og inspirerende mennesker.

♥

uklare farger :: colors unclear

Det har vært noen dager med uklare farger.

Fokuset har kretset nært og øyet har falt på, holdt fast ved det fargerike.

Tankene har fått vinger og en sjans til å fly vidt omkring før de fester seg til det nære igjen.

Nå føles grunnen stødigere. Eller kanskje det er meg som balaserer lettere i det ustabile?

I hvert fall hopper fokuset mer bevist innpå områder det kjennes godt å lande på. Inspirerende gledeskilder besøkes stadig oftere. Her er mye som kan utforskes og eksperimentere med, både i hodet, på papiret og kanskje etterhvert i mer håndfaste materialet som stoff, papir og garn?

Endelig kan jeg igjen feste grepet godt om stangen på livets karusellen: Gi fart! Jeg henger på og vil bli her lenge!

Litt ør, ja vel, - men det skal vi nok fikse.
Hurra!

En god søndagsglede til dere alle!

se framover :: februar :: looking forward

I januar laget jeg meg et "se framover"-innlegg der jeg listet opp tre punkter for meg selv. Det har jeg tenkt å fortsette mer, så da er det vel på tide å publisere februars innlegg?

:: mer kamerabruk
Jeg har fanget hverdagsøyeblikken hver dag i januar. En uke uti det nye året begynte det å gå trått. Uff og huff, - skulle jeg kaste inn håndkleet allerede så fort? Inn døra kom nytelefonen og med den et nytt kameraleketøy.

Du kan si at hverdagen fikk en oppsving. Ikke bare med et nytt kameraverktøy, men med en enkel måte å få lagret prosjekt365-bildene i arkivet på flickr også. Det kjennes godt å se på serien med 31 bilder som ligger der nå. Så mange flotte minner for meg!

I februar er tanken først å ta et bilde hver dag, og i neste omgang å bruke iphone-kameraet enda mer. Jeg har lastet ned et par anbefalte fotoverktøy og ser fram til å utforske dem mer. Noen som er intressert i å få en liten anmeldelse på noen av de verktøyene (app's-er)?

Jeg har også sett at i en stille stund når kameraet er vanskeligere å fokusere + knipse med enn ellers, så hjelper små hint som andre bloggere og fotoforumer legger ut. Petunia med sitt ukentlige mandagstema og himmelsk, og nå også fotokalenderen, er gode hjelpere. Ikke bli overrasket om noen av bildene og innleggene her knyttes til de hintene i februar.

:: kreativ glede
Fokuset ble veldig satt på sort-hvitt selvom ikke alt er klart. Fokuset har vært der, men det har vært ekstra langt til nål og tråd. Vi foksuerer på at jeg har kommet godt i gang og vet hvor veien går videre uten å tenke mer på hvorfor en slik "liten" sak tar så mye lengre tid enn det i en annen tidsalder vill ha vært unnagjort på timer.

Jeg ser at videre gir februar meg liten sittetid ved symaskinen, så for å ikke gape høyt, har jeg gjort klar mer håndsøms-syglede for den sorte og hvite sirkelen. Fristen for påmelding er jo 1. mars, så når februar renner ut, er det ikke mer tid igjen. Bra å ha målet klart for seg, for jeg jobber visst bra under press.

Jeg har også kommet godt i gang med sokketrikkingen. Kan det ha noe med at jeg syns det har vært godt med ullsokker på beina, tro? For februar var jeg så heldig å få et par nøster sokkegarn som inspirasjon og til glede, og der er allerede et par masker lagt opp.

Heldigvis er det ikke hull på sokkene, så det er ingen hast med et nytt par eller tre, men jeg liker at jeg har litt å bytte på, - eller kanskje det blir et par for gave-esken. Hm. Det må vurderes.

:: mer eller mindre
Januar er over, og her på denne bloggen ser vi (jeg) mest framover, - det ble med andre ord mindre av mye, men ikke akkurat hva herligheten innholder. Derimot har februar startet med skippertak. Spesielt hardt gikk det utover guttens fravokste vinterjakker og mine egne to kurver med unevnelige saker + sokker. Godt å finne ledige hengere i gangen igjen og ha full oversikt i eget skap.

Det som det ble virkelig mere av, var morgenens notater. Det er utrolig flott å få (nesten) daglig innspill som hjelper en å fokusere og vokse på det metale planet. I tillegg har jeg nok fått mange (mentale) verktøy jeg vil bruke aktiv nå videre framover i februar. Kurset jeg har tatt, heter shifting grounds med stephanie lee, og en av hennes store mentorer er julia cameron.

kort oppsumering
Februar byr på mer hverdagslig kamerabruk, mer sokkeglede og syglede med sort og hvitt, og flere morgennotater. Hurra!

insp
* iphonography of the day
* petunia :: mandagstema, himmelsk & fotokalender
* sort-hvitt for EQA
* shifting grounds med stephanie lee

etter kaffen :: after the coffe

Jeg vil takke for responsen på morgenkaffeinnlegget.

Vi er mange som samler oss rundt en kopp med noe varmt i en tidlig morgenstund.

Noen velger kaffe og noen trekker te.

Noen tar den i ro og mak på sengekanten, de fleste prøver å få med seg litt nyhter via aviser eller nettsurfing, og noen griper koppen i det de er på vei ut av døren.

Jeg håper at når vi alle nyter livets små øyblikk  i små slurker, finner vi også litt fast grunn under føttene og er klare for en ny dag med en god start.

{ sitat om “øyblikkets små slurker”: takk til petunia }

post :: mail

Tiden går så fort, og når jeg sjekket kalenderen i forrige uke, så jeg at dagen og uka for å ta med føttene på vandring (og dokumentere det) snart var her.

Jeg har ikke gått så mange skrittene i dag, bare ut til postkassen. Men i denne snøføyka var det nok mosjon for ti minutter, det. Her lå det snø oppetter utgangsdøra, og det var bare å gripe etter kosten for å få unna nok til å gå ut.

Kosten holdt akkurat nå, men jeg ser at det blir ny trimtur ut for å ta i bruk den skikkelige snømåka  om bilen skal fram. Ja, forresten kan en vel likegodt bite i det sure eplet og ta alt selvom bilen ikke skal fram? Den snøenmå en jo ha vekk, og det er lenge, lenge til våren melder seg med snøsmeltgrader.

I postkassen har det i det siste kommer ganske så vanlig og god gammeldags post. Men når jeg åpner den, så er den ganske så uvanlig. Disse ordene fikk jeg i en annen anledning og de kom til meg når jeg studerte postens lille tårn på strykebrettet.

Det er akkurat som hver eneste konvolutt gir meg denne beskjeden.

Og det kjennes godt.

Dere vet hvem dere er, og her går en gledesrød takk til dere alle!

{ nordiske føtter på flickr :: lørdag 15. januar 2011 }

dagboka :: calendar

Heldige meg, for i posten her om dagen kom dagboka i posten.

Helt siden jeg hørte om den på hobbyboden, har fingeren hatt lyst til å klikke ferdig bestillingen. Men det har blitt med det, og da ser en jo ikke snurten av en slik kalender, ikke sant?

Nå stod det ikke mye på ønskelista i år heller, men datteren visste løsningen og tro til på egen hånd. I jula fikk mor velge og vrake før kalendermalen var i boks.

Valgene er mange, - farger på framsiden og på strikken, bokstarer her og der, dagoppsett eller ukesoppsett, hva og hvilke småbokser skal være støttespillere i hverdagen og gjennom uka, ekstra sider baki boka og sist, et bilde på baksiden.

Jeg valgte meg ukesoppsettet med skriveretning bortover, uten linjer. På hverdagene er det med en treningsboks (mosjonsboks), og for alle dagene satte jeg på dagens vær.

Vet ikke helt om jeg trenger å vite når snøen falt i fjor når 2012 ringes inn. Men nå er jo boksen der, og det er lett å krysse av værtype og sette inn gradene. Minus 5 resten av vitneren og + 25 til sommeren, - det hadde vært noe.

Og at de snødde vekk i Arvika i januar.

For uke plasserte jeg en liten listeboks (rydd, kast & vask, tenkte jeg), en idesamler-boks (insprasjon, kanskje?) og ukas notater (refelksjoner?). Månedskalenderne fikk også plass der til høyre.

Baki er det masse blanke sider sammen med årsoversikten for 2011 og 2012.

Jeg må ikke glemme linjalen (grønn hos meg!) som også fungerer som bokmerke. Lett å slå opp på rett uke når den står der midt på i spiralryggen.

Framside gir bare fargevalg, tekst og skrifttype, så her ble det orange for kreativiteten. Den grønne strikken skal liksom minne meg på hvor grønt dette året er, - linjalen også.

På baksiden kan man velge seg et bilde fra arkivet eller fra egen samling. Datteren og jeg jaktet på et spesielt bilde, men kopien jeg hadde lagret på flickr var lagt inn med for lav oppløsning. Ikke fant vi mitt valg nummer to heller, hverken som orginalt papirbilde eller stort nok som scannet inn for arkviet. (Jada, mentalt er det notert: Scan alltid inn papirbilder med høyeste oppløsning. Og rydde, kanskje?)

Valget falt på et bilde som betyr mye for meg, - det med stoffet fra trykkekurset i høst og føtter i stripete sokker. Noen som gjetter på hvorfor?

Nå er det bare å sette seg ned, merke av de viktige datoene i nær framtid og resten av 2011, samt å få på plass forberedelser slik at desember ikke topper stresskurven i år heller.

insp
* hobbyboden :: hobbyforum på nett
* lag dagbok-kalender selv :: personlig almanacka
* antistress og datoer for november :: sølvi