Vi har alle drømmer.
Noen jordbundne.
Noen realistiske.
Noen nært hjertet.
Som ungjente drømte jeg om å bli fotograf i en avis. Familien syns drømmen var urealistisk, - det var få aktuelle jobber og jeg var så ung ennå.
Videregående først.
Et realistisk, jobbsikkert yrke, - jeg gjorde som foreldrene mine ønsket.
Men livet blir ikke akkurat slik som en planlegger det, eller?
En jobb, et ekteskap, to barn vokser opp, - og fordi livet byr på komplikasjoner, er det ikke hverdagsjobb for meg utenfor huset mer.
Jeg vet nå, passert førti, at ikke alle drømmer kan bli virkelige. Dagens oppgave blir å sjekke hvilke av dem som har et realistisk drag over seg, å avdekke biter av drømmer som lar seg gjøre i denne hverdagen.
Som å finne SPT og oppdage gleden ved å se verden gjennom en kameralinse igjen. Og føle seg ung igjen :-)
All of me, at the window, reaching for the sky... or stars?
We all have dreams.
Some down to earth.
Some realistic.
Some close to heart.
As a young girl I had this dream of being a photographer in a newspaper. My family found that dream unrealistic due to few jobs and me being so young. College came first.
A realistic, jobsecure education, - I did what my parents told me to.
But life isn't meant to be that easy, is it?
A job, a marriage, bringing two children into the world, - and then no job outside the house due to life complications.
I know now, by the age of 40, that all my dreams will not come true. The daily work is to look at which of them that may be realistic, to find pleasure in uncovering pieces of dreams that will come true today.
Finding SPT made this young dream give me great pleasure again.
Not as a workdream, but an everyday pleasure: seeing life trough a cameralens a gain.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar