studio friday: time/ timing :: tid/ tiden

This assignment, this challenge felt so easy at first, - I had so many thoughts in my head and felt really on top of what to tell you. Then, the more I though about it, it got really "big" in my head.
Here I am at the keyboard, a notebook with an entry I wrote at the prompt of a timer set at 15 minutes, and here it goes:

My main though was (and still is) that before I learned to know about FlyLady, her tools and her philosophy on how to defeat the procrastination monster, "Time" was an enemy I had to fight ever so often. There were many battles, and guess who lost? Me.
Time" and "Timing" felt either too big or to small: This will take me forever to get done, - don't start on that project. You don't have enough time to get back to (or finishing) that project, - let it be for now.

I bet you all have had those thoughts in your mind when you put a question mark after "shall I go into the studio now".

Today, after five years of working with FlyLady's philosophy in other areas in my house/ cleaning life, I know that every small chunk of "Time", every little step I take on a project, counts big time in the end.
Spending those 5 minutes on cleaning my sewing machine saves me from broken needles right in that big project.
Spending 5 minutes putting main tools back in place saves me for a big hunt when my good scissors are needed.
Spending 5 minutes on that "boring" project and with just one tread every day, do get me over the finished line faste than me waiting for the creative muse to strike again.

I've also learned that spending "Time" on thinking about going into the studio and start creating, or worrying about "Time" or "Not enough Time", is bad "Timing".
Just get in there and "get things done" is so much better use of "Time".

When it comes to the this challenge, - to get back into the studio or be in the studio every day, - I have learned now that I may have to reprogram what I expect from myself when spending time in the studio.

Do I just go in there to create masterpieces?
Do I go there to play?
Do I go in there with the expectation that I'll clean my table before starting on something new?

By lovering my expectation and spend useful minutes in there that says nothing about creating masterpieces, I lower my shoulders and feel eager to get back inside and be "me" in there.
It's a sanctuary that gives med pleasure by just letting me in.
Just 5 minutes counts in the long run.

For so many years I fought "Time" and lost almost every battle. Or in the long run.
Today I have enough weapons (a timer, baby steps and the knowing that comes from learning and practicing) to win more battles.

You know what?
Today, when the enemy "Time" shows up on my doorsteps, I will introduce you to my new friend: "Time".
Good use of the right tools has turned and enemy into a good friend.



Denne oppgave, denne utfordringen, virket så lett med en gang, - jeg hadde så mange tanker i hodet og følte at jeg hadde full oversikt. Ettersom jeg tenkte mer og mer på det her med "Tid", så vokste tanken i hodet og ble nesten for stor til å få ut på papiret.

Nå sitter jeg her ved tastature, notatboka ligger ett ved med innlegget jeg fikk skrevet ned ved hjelp av timeren/ tidsuret på 15 minutter som startmedhjelper:

Hovedtanken var (og er fortsatt) at før jeg lærte om FlyLady, visste om hennes verktøy og kjente til hennes filosofi om hvordan man overlistet monsteret som får deg til å utsette enhver liten ting, da var "Tiden" en fiende jeg sloss mot stadig vekk. Mange slag ble utkjempet og hvem tapte tror du? Jeg.

"Tid" og "Tiden" var enten for lang eller for kort: Dette vil ta meg evigheter å fullføre, - ikke start på et slikt prosjekt. Jeg har ikke tid nok nå til å fortsette (eller ferdigstille) det prosjektet der, - la det være.

Jeg er sikker på at dere alle har hatt slike tanker i hodet når dere setter et spørsmåltegn etter "skal jeg gå tilbake inn i studioet nå".

I dag, etter fem år med jobbing etter FlyLadys filosofi på andre områder av livet mitt enn bare hus og hjem/ rengjøring, så vet jeg at hver liten bit av "Tiden", hver liten stund jeg vier et prosjekt, teller stort når slutten nåes.
5 minutter brukt på å rense symaskinen sparer meg for en brukken nål midt i et stort prosjekt.
5 minutter brukt på å legge tilbake de viktigste verkøyene sparer meg for vill jakt etter den beste saksen min neste gang jeg trenger den.
5 minutter brukt på det "kjedelige" prosjektet som "aldri" blir ferdig, bare en tråd hver dag, får meg kjappere over målstreken enn om jeg setter meg ned og venter på at skapertrangen skal slå til igjen.

Jeg har også lært at "Tid" brukt på å vurder fram og tilbake om jeg skal ta turen ut i studioet og begynne på noe, eller lure på om jeg har "Tid nok" eller ikke, er dårlig bruk av "Tiden".
Bare ta turen ut der og få ting gjort, er mye bedre benyttelse av "Tiden".

Når det gjelder denne utfordringen, - gå tilbake til studioet eller være der hver dag, - så har jeg lært nå at jeg kanskje må gjøre om på hvilke forventninger jeg har til meg selv når jeg tar turen ut der.
Går jeg dit for å skape mesterverk?
Går jeg dit for å leke og ha det gøy?
Går jeg dit for med forventninger om å rydde og gjøre reint før jeg starter på noe nytt?

Ved å minske forventningene til meg selv og ta i bruk disse verdifulle minuttene som sier ingenting om at det er mesterverk jeg skal gå i gang med når jeg er der ute, senkes også skuldrene. Ivrig gleder jeg meg til å få komme tilbake og være i meg selv der inne.
Det er fristedet mitt der jeg føler meg vel bare jeg kommer inn.
Bare 5 minutter der ute teller i det lange løp.

I så mange år sloss jeg mot "Tiden" og tapte nesten hver gang. Eller i lengden.
I dag har jeg våpen (tidsuret/ timeren, de små skrittene/ oppgavene, og kunnskapen som kommer fra læring og handling) nok til å vinne flere slag.

Vet du hva?
I dag, når min fiende "Tiden" ringer på dørklokka, vil jeg presentere deg for min nye venn: "Tiden".
Rett bruk av de rette våpen/ verktøy har gjort en fiende til en god venn.

This weeks challenge :: Denne ukas oppgave.