Vel hjemme etter en fantastiskt nydelig helg:
Bryllup er spesielt uansett, med dette var nydelig med stor klump i halsen.
Kameraet ble gjenlagt hjemme, mannens kamerabatteri takket for seg, og først langt uti middagen kom jeg på at rimelig bra kameramulighet på mobilen.
(Sorry, 9na: ingen bilder ennå!)
De to småjenten i kremhvite silkekjoler, med underskjørt og puscape, og med hvite roser i hånden, løp inn i kirken (ikke noe snelgelfart her, nei). De fikk stå ved sidelinja da verdens vakreste datter-far-par jeg har sett, kom skridene oppover gulve. Hun i kremfarget champagne og han i bunad.
Hennes tilkomne stod og ventet i sort ikke -pingvin, men sjakett.
Småjentene var begeistret for finkjolene, for antrekket. Den største var så stolt og vil vise alle som så. De var dyktige i sin brudepikejobb.
Mannen hadde advart mot stor snufsefaktor, og jeg hadde i siste liten stappet ekstra snytepapir i veska. Det kom godt med på et vis.
Det er nok et par bilder gjemt her og der, og med tid og stunder er jeg sikkert på at en stolt dame-til-brudens-far kan få lov til å vise mer fra høstens ene store eventyr.
Høstens andre store oktobereventyr begynte jo i går, - elgejakta. Ikke sant, Sylvi :: syglad?
Naturopplevelser og matauk i en kombinasjon.
Noen som har prøvd kantarelldram før?
Mitt indre blikk viser nå bildet av to sprell levende jenter som ser på mamma og bestefar med store øyne.
SvarSlettÅååå!
Herlig og lese dette... ser ut som jentene var fornøyd med kjolene og den store dagen...
SvarSlettSnufs...
SvarSlettjeg ser dem levende for meg, småtrolla, storedatra og pappaen. Og Merete med svulmende hjerte og tårer i øyekroken.
Kantarelldram har jeg aldri hørt om.
Høres ut som om dette virkelig var en opplevelse av de store. Bevar minnene godt. Og lev goodt på laubærene av vellykkede kjoleoppdrag.
SvarSlett