noen velvalgte ord :: choosen words

Jeg har hatt disse tre ordene surrende i hodet for en tid, – innsikt, utholdenhet og … ups, har visst glemt det siste. Kan ikke ha festet seg så veldig, kan det vel?

De har surret hardt. Hvorfor kan det virke som (for meg) at det å gå sette seg noen nyttårsforsetter, det er ikke det store, mens et “ord” som skal følge meg et år enten jeg vil det eller ikke, er supertøft?

Nyttårsforsetter, – er det bare som å hoppe på en vogn i fart, og så kan jeg hoppe av på hvilken stasjon som helst? Mens “ordet” er noe jeg putter i ryggsekken og må ta med meg enten jeg vil eller ikke?

Nuvel, la oss komme til saken: tre ord hvorav et ukjent. Innsikt var det første jeg surret med. Innsikt i form av å forstå med hodet, ikke via erfaringer, men mer kunnskap. Joda, erfaringer hører med inni der, men jeg ser det mer for meg slik:

lese ---> gjøre (erfare) ---> forstå (innsikt)

Jeg er nemlig litt (mest) den typen som erfarer (gjør) og lærer + forstår derfra.

gjøre –> lære --> forstå (erfaring)

Mens i år føler jeg at det er mye lærdom i form av ord som kommer  min vei, og da må jeg jobbe med å få den satt ut i praksis for så å forstå det jeg har lært.

Mannen fikk nytt kamera, speilrefleks til jul. Som eksempel på mitt gamle jeg, så ville jeg fart avgårde og testet ut litt her og litt der, – og så tenkt: Åja, det var bra, hva gjorde jeg egentlig?

Tanken har kretset om å lese mer i manual + andres tips, og så, når jeg ser hva som funker i praksis, få en bedre forståelse, mer automatisert hurtigkobling, når jeg står der med et slikt kamera i hånden. Samtidig så har jeg jo oppslagsverket i nærhet og kan sjekke. Noe jeg ikke har når alt bare baseres på erfaringer jeg har gjort og er av den typen som ikke noterer til stadighet.

Søndag ble ordet “innsikt” helt og holdent forkastet, – akkurat som jula ble kastet ut med juletreet. 
En artikkel i vgs helgebilag satte noen av tankene mine på plass.

* blåbærtua :: takknemelighet
* christine kane :: shout out…