utholdenhet :: keep it up

I fjor fikk Stingjenten ha sin stipendutstilling på Norsk Quilteforbunds årsmøte i mars. Et par av teppene jeg fikk med der, var slike prosjekter som jeg hadde jobbet over lang tid med. Litt nå, litt da, – en god framdriftsplan som gav meg tid til å lytte til tankene underveis. Ikke som et av disse “nå er klokka snart ni (på kvelden) og dette skal være leveringsklart i morgen før tre” – prosjektene. Jeg føler meg sikker på at de teppene, arbeidene til utstillingen, er sterkere i sitt uttrykk fordi jeg fulgte nøyere med og hold fokus over langen.

Jeg vil skifte fokus fra det å være “tusen kreative tanker og mange veier å går, men få gått” til å sette fokus på “et kart fullt av muligheter og mange veier jeg går over tid”.

Det er intensiteten og varigheten som har størst betydning for forbedring når det gjelder utholdenhet.
  ~  Johan Kaggestad (vg 4.jan 2009) lær trening av dyrene

I samme artikkel skriver Johan Kaggestad om intervalltrening og beskriver hvordan hans hund veksler naturlig mellom full fart og rolige, restituerende aktivteter.

Dette er tanker jeg vil ha med meg inn i det nye året: Full fart og rolige, reflekterende perioder. For å etablere større utholdenhet i alle faser av hva jeg holder på med.

Hvordan full guffe og  ro skal balanseres, det vet jeg ikke ennå. Slikt vil komme av seg sjøl, sies det, -  om en har lest litt i ord-postene til Christine Kane i det siste.

selvsabotasje – not
Jeg har til tider slitt med selvsabotasje, som nevnt.
Selvsabotasje i formen “være en ekspert på å utsette saker”.
Det gidder jeg ikke, – det stjeler rett og slett for mye tid! Tid jeg vil ha til mine egne saker. Leve mine studer på mitt vis.

Kanskje jeg gjør det når jeg utsetter saker og ting også? Lever mitt liv, mener jeg. Gjør mine saker.
Allikevel vet jeg at om jeg beholder oversikten, har en litt mer ryddig småplan som jeg fokuserer på, så kommer jeg mer innpå mitt ønskeliv.
Småskritt framover.
Det er dette maratonløpet nær en datojeg vil slippe, – den hesblesende siste stunden når jeg skal ta igjen alt jeg har utsatt.

planlegging + oversikt
Listeskriving er godt. Å få gjøremål ned på papiret, få oversikten og finne en vei fra A via B fram mot Å, gjør godt.

De siste ukene fant jeg klarhet i hvorfor også lister og gjøremåls-framdriftplaner er ekstra viktig i mitt liv: Jeg må avbryte arbeidet midt i til tider. I
kke fordi jeg vil. Ikke fordi naturen kaller eller familien banker på. Ei er det klokka som viser at tiden er ute.

Helsa spiller meg et puss til tider. Da blir jeg lei meg. Enten jeg vil eller ikke.

I går slo det meg at noe av det jeg kaller selvsabotasje, er et kamuflert ord for “å hoppe videre som om ingenting har skjedd”. At jeg later som om jeg ikke startet på det uferdige prosjektet bare fordi det er vanskelig å finne der tråden glapp sist. For det minner meg på at jeg ufrivillig måtte forlate aktiviteten, arbeidsplassen. At jeg går utenom og nekter å gå tilbake til utgangspunktet. Jeg starer på noe nytt som jeg håper på å få fullføre uten avbrytelser.

Utholdenhet hos meg betyr at jeg må holde ut med meg, trene meg enda mer på å være meg. På godt og vondt. På å stå sterk og ta opp tråden gang på gang på gang. Uansett hvor lei meg jeg ble. Uansett hvor jeg var og er og vil gå.

Utholdenhet er fokusordet mitt for 2009.

* helle :: velvære
* et annerledes språk
* lises inspirerende toppturer

ps. Sees vi på NQF’s årsmøtehelg? Sjekk, - 12. januar er jo i morgen.

Last year the Sting-girls had their scholarship exhibition at the Norwegian Quilt Guild’s annual meeting in March. A couple of the quilts I hung there, were projects that I had worked a long time. A little now, some more later on, – a good plan that gave me time to listen to the thoughts along the way. They were not one of those "now is at almost nine (at night) and this should be ready in morning before the three" - projects.
I am sure that the quilts, the works at the exhibition, were stronger in their expressions, because I came closer to the core and held focus longer.

I want to shift the focus from "one thousand creative ideas and many ways to go, but not gone" to focus more on "a map full of opportunities and many roads I walk over time."

It is the intensity and duration that have the greatest impact for improvement when it comes to perseverance.
   ~ Johan Kaggestad (vg 4.jan 2009) learn the training of animals

In the same article writes Johan Kaggestad on training intervals and describes how his dog naturally alternates between full speed and calm, restoring activities right after.

These are thoughts I want to bring withme into the new year: Full speed and calm, reflective periods. To establish greater sustainability in all phases of what I do.

How full speed and calm, almost be still should balance, that I do not know yet. It will all come, they say, – according to Christine Kane’s blogpost of last.

Perseverance is the word my focus for 2009.