{ dette er et bidrag til Pertunias “Mitt lille land”-konkurransen }
En preges nok av naturen en vandrer i, landskapet en vokser opp i og få suge inn med alle sansene. Like mye som vandring på tette skogstier og åpne fjellvidder gir fryd i sjelen, lokker det åpne steinsatte ut mot havet.
Norge er for meg et dramatiskt land med alle skiftningene i former, farger og overflater, lyset og luktene.
Midt i det hele er vi, de små menneskene, i et lite, men ganske så stort land.
{ verdens ende, tjøme, vestfold en vakker søndag ettermiddag i august }
se flere bidrag hos Petunia
Flott bidrag ! Nydelig foto ! Dette er virkelig en bit av vårt lille land !
SvarSlettKnallfint bilde! Lykke til!
SvarSlettNydelig bidrag igjen, Merete! Og det er sant som du sier at vi er bitte små folk i et stort land. Litt rart at man klynker seg sammen i byer . Det burde jo være en tue til hver!!
SvarSlett