blått-i-blått

Til tider er det godt med dypdykk i arkivet. Mye blått dukket opp.

Remser buntet sammen og pakket i pose. Designerstoff kjøpt til en sterkt redusert pris.

Prisen betaler man når man kommer hjem og begynner arbeidet. Smale remser betyr ekstra mange og lange sømmer for å oppnå en flate som kan bli til noe. Og for ikke å glemme, - all strykingen og kuttingen innimellom.

Men for å være helt ærlig, så er det ikke pengeprisen som gjorde at jeg kjøpte smale remser framfor metervare. Det handler mer om alle variasjonene, alle mulighetene og utfordringene underveis, og det å gå seg vill i et inntrykk som på nært hold består av mange farger og mønstre.

Det handler også noe om det meditative i den gjentagende prosessen med å velge to stoffremser, sy dem sammen og sy på nye remser. I stunder der symaskinen er eneste lydkilde og tiden ligger foran meg, senkes skuldrene og det kjennes godt å puste med magen.

Når jeg kan se målet der framme, langt der framme, kan det kjennes ut som monoton serieproduksjon. Da vil jeg at arbeidet skal ta liten tid og distansen bli kort fram mot målet.

Men nå har jeg begynt å lære. Veien blir til mens en syr går. Et skritt om gangen, og før en aner det, er målet rundt neste sving.

Når jeg har renkuttet over 40 blå blokker, skal jeg gjøre opp status. Noe sier meg at jeg må sy 40 til. Lang vei mot mål, med andre ord.

ps. fargene på bildet lyver litt. helhetsinntrykket er kongeblått med flekker av lysegult og cerise. rart hvor ulikt øyet og bildet oppfatter fargene.