14. august 2015

et tilbakeblikk :: 100dagersprosjektet

I april skrev jeg om et prosjekt der man gjorde en avtale med seg selv om å gjøre/lage en ting hver dag i 100 dager og dokumentere det på instagram.

Jeg bestemte meg for sting og startet med broderisting. Ideen var etterhvert å ta det videre og innvolvere sting/søm på symaskinen.

Men et sted, sånn etter nesten en måned, endret fokuset seg for meg, og jeg fordypet meg i strektegning og malesaker.

Allikevel er jeg tilfreds, ganske imponert også, over den samlingen jeg nå har. De siste er ikke fotografert, men det gjør ikke noe. Jeg har prøvd ut og lært mange sting som er gode å ha med videre.

Rett før turen til the Festival of Quilts, Birmingham, England, ble jeg mint på at det broderiet jeg sydde på i april under et besøk i Stavanger, skulle være blitt til noe (mao montert) til festivalen.

Hjelp, mitt lå der pent sammen med de andre sting-prosjektene.

Heldigvis hadde jeg fått tips om kjekk søm på en sminkepung eller toalettveske. Stoffer, vatt og glidelås lå klare på de rette steder. Det var bare å sy.

Før turen kunne jeg pakke toalettsakene ned i kofferten i denne toalettmappa.

insp

* s.o.t.a.k. handmade :: qayg pouches (a tutorial)
* gunnel wright :: texstila utsvevningar :: blogginnlegg om daglig sying/brodering og link til gunnels intagram der alle er lagt ut

 

 

sommerfilosofering om eget bloggerliv

Over sommeren har bloggerlysten begynt å melde seg. Det kjennes godt. Tidligere har jeg skrevet og sagt at å skrive blogg er den mest vedvarne dagbok jeg har klart å holde ved like.

Nå har det vært veldig sporadiskt i lang tid. Ord har manglet, både inni hodet og for å gi dem videre. De kjentes ikke ekte lengre, når jeg prøvde å skrive dem ned.

Og med det kom også at kamera/kameraene forble ganske ubrukt. Forståelesen om at for meg hører linksom ord, tekst og bilder sammen, kom etterhvert. Allikevel ble ikke kameraet-man-alltid-har med seg, mobilen, lite brukt.

I våres kom en endring, og jeg begynte å "se" mer jeg ønsket å minnes ved hjelp av et bilde. Å feste øyeblikket til en minnebrikke ved hjelp av et klikk med kameraet, - et gode ved teknologiens framskritt, tenker jeg: Et bilde sier mer enn 1000 ord.

Sagt rett ut, så måtte jeg nesten tvinge meg selv til å ta bilder. Rart med slike innebygde prosesser, - var det liksom blitt farlig å ta bilder, til å samle minner?

"When I see a powerful photo, I feel inspired to write. It sparks a particular memory or even an imaginary scene that I want to describe."
~ Philip Anderson Edsel på Instagram-bloggen

Veien har gått om instagram, via lek og lær igjen, og noen avtaler med meg sjøl. Med bildene kjentes det som ordene kom tilbake, ja. Mer av meg falt inn på rett spor. Rart det der.

Målet er å få tenkte tanker inn på bloggen igjen, mer jevnlig. Bildene er jo med meg nå. Det kjennes også godt å ha en kreativ glede boblende inni et sted, - den favner om både søm og strikk, strek og maling. Det er så mange inspirerende, flotte kreative sjeler omkring, og jeg lærer stadig.

Denne bloggposten er tilegnet Sølvi for å sette forkus på at vi "faste" har blogget mindre og mindre, og at vi er savnet på et vis. For meg ble det sparket bak til å innrømme at jeg savnet meg selv, jeg også, - takk for hjelpen!

Sølvi blogger over på sølvi sin bloggverden.

 

8. april 2015

dobbelt opp

Jeg savnet de daglige fotoutfordringene fra Hipstamatic-kameraet.
#dailywalk
Utfordringen med en temaliste i måneden, varte i litt over to år, og i etterkant har jeg skjønt at den var på privat initiativ.
Men i påska snublet jeg over en som visstnok er etterfølgeren: temauke.

Ukas tema (som kan bli over flere uker,) er #hipsta_multi.

=  Multi exposure is one of the techniques that can help us explain a story or a moment, and allows us to enrich or improve our photos.     ~ Manel Bello  =
#dailywalk
Hipstamatic-app'en har en funksjon for dobbelt-eksponering. Tøft nå som jeg har lært at det mørke i første bildet "åpner" for hva som får bli med fra neste bildet.

On my dailywalk
Allikevel ikke så lett å planlegge.

Det er sjarmen med Hipstamatic-app'en: Den tar bilder på gamlemåten som bokskameraene med fremkallingsfilm og hver sin sjarm.

Det er blitt litt mye film og linser for meg, men øvelse gjør mester, så kanskje jeg får besøke noen gamle favoritter og hilse på noen nye?

info
* hipstamatics råd om dobbelteksponering
* iphonograpyschool :: let opp Manel Bello nede i teksten.

6. april 2015

100 dager

Akkurat nå har jeg veldig fokus på å komme i gang med noen arbeider som har surret i hodet i flere måneder. Første bildet som gav meg inspirasjon, men som ikke nødvendigvis blir til noe kronkret, tok jeg allerede i oktober-november. Nå går dagene fort, og jeg må ikke bare tenke, men gjøre også.
Øvelse gjør mester
På instagram snublet jeg over et prosjekt som het #The100DayProject, og på nettsiden leste jeg mer og fant ut at ja, det var noe for meg som ville holde meg litt i ørene. Og de har rett: Det er morsommere å gjøre noe sammen.
1. stiching :: stitches 2. #100daysofstitch 3. #The100DayProject
Men hva skulle jeg valge meg som dekket nok av det jeg ville gjøre før midt i juli, som inspirerte meg over langen og som var bare litt de dagene jeg ikke var topp motivert eller borte? Tror ikke jeg vil synge i dusjen hver dag eller ha en ny date hver dag ... eller lage 100 nye oppskrifter (en gutt på 8 år insisterte på den). Men skrible på post-it lapper hver dag og ta 100 bilder, - jo, det kunne være noe for meg. Men for at det skulle virkelig hjelpe meg til å gjøre noe av det jeg ser for meg inni hodet så måtte det vel en litt kraftigere utfordring til.

Valget falt på sting, - #100daysofstitch.

Om det er for hånd eller på maskin skal jeg nå alltids få til noen sting. Jeg har flere ønsker for meg selv innebakt i det: jeg vil ha en egen referanse når det gjelder sting - broderisting og jeg vil ha frihet til å telle alt jeg gjør på symaskinen, både lappesøm, fritt broderi, frihåndsquilting og andre kreative merkverdigheter (som å prøvesy en ide på papir feks).

A little embroidery early in the morning, for a small quilt project during easterholiday. 2015.3.29. Zen #fmsphotoaday #littlemomentsapp #aurifil #embroidery #stitchery Trying two different versions of the same design. #sew #quilt #embroidery #sewing #easter
Dag 1 ble korallsting som jeg fant både en sikk-sakk versjon og en rettlinjet versjon av, nesten som franske knuter på slutten av stinget. Artig sammensetning.
1/100 :: coral stitch
Du kan fortsatt henge deg på om du vil. Det er visst et par som allikevel er i gang med å gjøre noe kreativt hver dag, og de var hjertelig velkomne til å være med på dette også.

Jo flere vi er sammen, jo bedre vil det bli, - er det ikke sånn?

insp
* litt om 100dagersprosjektet 
* korallsting med sikk-sakk-versjonen (søk nedover på sidene)

5. april 2015

påskefilosofering

Allerede april, den fjerde måneden i året. Hvor ble tiden av?

Her er det nydelig påskevær og stemningen på innsia er akkurat slik en god påskeferie skal være. Vi har også stor fullmåne på himmelen i blåtimen.

Snøen som kom for vel en uke siden (og skapte mye kaos da kommunen ikke fikk brøytet unna snø for nok for bil og buss), har tint og det er enda mer vår enn rett før snøen kom.

Jeg har puslet med både det ene og andre den siste tiden. I juni kommer Jette Clover tilbake hit, og da blir det langhelg med ivrige damer. Vi har fått i lekse å stille med to ferdige arbeider og et havferdig i kofferten.

Siden oktober (og utstillingen i Frankriket) har kurset pågått i form av et brev/e-post i måneden. Hver måned har vi fått litt mer kunnskap og øvelser som skal veilede oss til å finne vår egen "stemme" i arbeidene våre.

Jeg valgte tema "gå", - som fysiskt å være på vandring ute, men også å vandre i tankene, utvikle seg og ha en framdrift i livet. Paraplyen kan favne mye da det er jeg som tolker og bestemmer.

Det handler også om å finne, eller bli sikrere i sin egen kreativitet. Et skritt om gangen.

Jeg har lært, jeg har tenkt og jeg har tatt sideveier for å få en tydeligere stemme. Alle tegningene jeg øvet meg med før jul (og fortsatt) var med tanke på å få en bedre strek, - streken som jeg ser for meg at også symaskinen kan tegne.

Vannfargene er med tanken på enkelt verktøy for idesamling, - men nå tenkes det ut alternativt for rett på tekstil også. Vil jeg fikse det?


Symaskinen har summet lite siden jul. Nå i påska derimot har den kjørt seg varm på både en liten sak og en stor sak som quiltes.

Det gjør godt, det også.

Jeg er fasinert av sakte-fart-trenden innen det tekstile uttrykket. Sting for hånd er som meditasjonstund med meg selv. Men stingarbeidet tar tid, for, ja, det går sakte!

Det er morsomt å teste ut teknikker og uttrykk for det tekstile arbeidet. Et sted må jeg legge lekingen tilside og ta fatt på alvoret: Hjemmeleksen som skal resultere i 2 ferdige 50 cm x 50 cm quiltearbeider.

Heldigvis så gleder jeg meg over utfordringen!

Når jeg er ferdig, fortjener jeg vel en medalje? Eller favorittisen over disk?

Valgets kval. Først er det til arbeid.

10. desember 2014

nødlanding

Vi fortjener en smak av himmelen på en helt vanlig hverdag.

Når årstiden tilsier at det er varmt inne for den kosen, kommer himmelen litt nærmere når årets juleøl står på menyen.

Nød lærer naken kvinne å spinne, sies det.

Her i sommer hadde jakten på den gode ølsmaken ført en mor og en sønn inn i microbryggeriets verden, og i år stod Færder Microbryggero og byens første juleøl på lenge, på bordet.

De har siden i sommer klart å brygge flere sorter, og på matbutikken her selges den fortere ut av hyllen enn de klarer å levere på flasker.

Litt synd de var for seint ferdig med årets juleøl i sterkvarianten til å få innpass på polets hylle, men utesteder både her, i Oslo og Stavanger har trådd til. Vi som kan og vil drikke denslags, får tak i den over disk allikevel, heldigvis.

Jeg koser meg med butikkvarianten på hjemme-menyen, og mens jeg jakter på himmelfølelsen, går jeg inn for nødlanding i sofaen.

"Nødutgang" kalles blokka fra parchwork city. Jeg fikk assosiasjoner til "raskeste vei ut" og "nød lærer naken kvinne å spinne". Som å få noe ut av restestoffbitene som er igjen. Eller da jakten på den rette stoffbiten fikk en til å ta sjanse og klippe midt i stoffet.

Her er dagens blokk, - kan det ikke se ut som pent stablede ølflasker? Eller god bruk av restebiter fra stofflageret?

 

9. desember 2014

ild i sjøkanten

Vi nærmer oss det mørkeste døgnet i året (her på den nordlige halvkule).

På den lille ferieutflukten ramlet solen rett ned: Det varlyst, og så, på minutt-sekunder, var det stupmørket.

Her hjemme er det helt andeledes. solen ruller seigt i horisonten, og er jeg heldig, får jeg både varme farger og sol som smiler der den forsinner ned i havet.

Om sommeren blafrer det hvite seil på disse mastene. Nå synger de i vinden og forteller om hvite seil og sommerblå himmel mens solgullet farger bakgrunnen.

Blokken minnet om seil i sommervind, men har fått navnet "bowling alley" av Elizabeth Harman. Allikevel blir det nok sommerseil for min del.

 

 

 

 

 

8. desember 2014

ekstraordinær halv brødskive

Vi er alle litt ekstraordinære på hver vår måte.

Anne Berit i quiltelaget mitt lager ekstraordinær marmelade. I år var det appelsinmarmeladen med en anelse kanel eller en dæsj av chili. Jeg kjøpte begge med fra husflidslagets julemesse (sammen med squash chutney og en tyttebærversjon. og brune kaker som jeg prøver å glemme at jeg har fordi de er til juledagene).

Heldigvis hadde jeg kjøpt to glass med chili-versjonen. Hjemme var det fram med brødskive, brie og marmelade. Bildeteksten sier alt: Det ble en gledelig stund i sofakroken.

Når søster'n og jeg skal kose oss i byen, på kafe, inntar vi gjerne sofaen på babels. Der har de selvbetjening av vann fra springen, isbiter og naturlig smakstilsentning.
Jeg valgte meg to isbiter, en halv skive appelsin og en halv skive lemon.

Av den varme sorten, på drikkefronten, gikk det i chai latte.
Den tomme versjonen her har interesant mønster på innsiden av glasset, - rart hva man fester seg ved i øyeblikket.

Babels serverer mye mat. God mat, allikevel kan det bli for mye og en halv brødskive får være.

"Half a sandwich" er blokka i dag fra patchwork city kalt.
Trekantformen på en halv brødskive er ikke så vanlig her, tenker jeg. Det er mer den engelske og når vi har fått tak i firkantbrødskiver til toast. Så da blir det "kafebesøk med halv skive tilbake" for meg.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...