den lille sorte :: black dress

I mange, mange år har jeg ønsket meg “den lille sorte”, den kjolen som går til “alt” og som bare med “litt” tilbehør kan passe i så vel begravelser som til festlige anledninger.

Den evigaktuelle lille sorte ble lansert av Coco Chanel i 1926 da kjolen prydet forsiden av Vogue. Kjolen fikk tilnavnet «Chanels Ford», som i biltypen «T-Ford», fordi den var enkel og elegant og passet alle kvinner i alle klasser.

Den klassiske lille sorte er knelang, og gjerne i enkel, rett cocktailfasong og er elsket av kvinner over hele verden. Man kan rett og slett ikke gjøre en moteblundert med den lille sorte. Til julefesten er den en enkel og et alltid godt valg, så vel som til nyttårsfesten eller en utekveld på restaurant med venninner.   hennes.no :: 2007

Nå er liksom ikke kroppen min i den fasongen at alle butikker tilbyr noe som passer. Eller som ser pent ut. Det er rart med kropp: Selvom jeg er fornøyd (skulle bare mangle, – det er den eneste jeg har!), så er denne kroppsfasongen i fåtall og ikke noe moteskaperne og designere trakter etter å sy klær til.

Inntog “Dresses built by Wendy” og første vellykede prøvesøm alá Barcelona-kjole-tunikaen, type “sheat dress”.

For to dager siden, i forkant av en begravelse, lette jeg opp de sorte stoffene fra turen til Stoff og Stil i fjor (da jeg trodde jeg kom til å sy jakke-kjoler i flertall). Sort lin og damasklignende stoff, alle vasket, ble lagt utover bordet og fasongen klippet ut. Litt justeringer på brystlegget og inntegning av to legg i ryggen. Litt videre halsåpning, og alt var vel. En sortstripete herreskjorte fikk bli skråbånd til kantene.

"Damasken" fikk plass nederst.

Kan hende den ser ut som en "potetsekk" her på hengeren, men den har fasong, og ser ikke ut som noen "sekk" med min kropp inni. Hurra!

Og det er jo det viktigste, ikke sant?

I dag morgens kom selskapsveska på plass, og jeg var klar for begravelsen.
 

Sluttnotatet er at kjolen alene ser ganske så “kjedelig” ut. Hvor er stæsjet, hvor er bling-bling og farger?

Jo, der ligger hele hemmeligheten, – en rød genser og røde strømper, og vips er det fest. Litt hvitt i stedet, og man er “stivpyntet” eller “formell”. Kom glitter og stas, og det er høytid. Og helt ren, som i dag, med ditto pene sko og tilhørende veske: Klassisk retro (30-40-50 tallet).

Tenk atjeg endelig er litt moteriktig!?

Garantert en kjole jeg vil bli glad i. Jeg er det faktisk, allerede.
Kanskje jeg ikke trenger flere kjoler?

Bare tulla! Må jo trå til nå som jeg har funnet et mønster og et design som passer meg!

Har tatt fram den flaskegrønne linen og klappet på den samt bladd i det broderte stoffet jeg vurderte til tunika, så mer nytt blir det garantert. Uka er på hell og andre saker kaller i helgen, og til uka er jeg borte fra symaskina, men bare vent!

insp
* built by wendy : dresses  :: @ ingunn + @ capris.no