Så stod det august på kalenderen og tiden for quiltefestivalen i Birmingham, England, kom raskt. Allerede på flyet ble tankene ledet inn på firkanter som quilteblokker og stoffer i blå-hvite toner.
I bagasjen hadde jeg faktisk med meg en bok bare fordi jeg visste at jenter fra gruppa kom med småquiltene til festivalen. Siden jeg har fulgt dem før et par av deltagerne ble del av 12 x 12, var det kjempemorsomt å få kontakt med Francois i Belgia i forkant, og deretter Helen og Diana under festivalen. De er som mange andre quiltere, – nyskjerrige, ivrige på å lære og utforske, samt deler med seg der de kan. Er du av den som liker litt utfordring og kanskje ønsker et fellesskap, finner du mange tips og god inspirasjon både i boka og på bloggen til 12 x 12.
Og utstillingen var selvfølgelig mye bedre enn bildene i boka (selvom den er en god trøst når en ikke får se småquitlenen “live”). Jeg måtte flere ganger immom, - men det skjønte dere vel?
Det var selvfølgelig mye annet fint å se på, – festivalens utstilling byr på mye fra helt øverste hylle og videre nedover stigen. Og så er det alle de inviterte småutstillingene. Jeg imponeres stadig over hvilket dektektivarbeid arrangørene må gjøre i forkant for å kunne tilby oss quiltere et slikt variert tilbud, – noe for enhver smak, vil jeg tro.
Når en reiser litt på oppdrag, er mye “for jobben”, og det hender at det vanker billetter litt “innenfor gjerdet”, – her litt nærmere scenen for prisutdelingen torsdag. Når det så høres norske navn og bilde av norske tepper vises på skjermen, kjenner jeg igjen at jeg blir stolt på de norske quilternes vegne: Gratulerer!
Vinnere og hederlig omtale står nevnt på NQFs facebookside, for den fikk vi oppdatert underveis.
Denne fanget oppmerskomheten min og var litt fordi jeg visste om noen som satt utenfor, men tett innpå, sperringtauet til den “gylden sonen”. Vil man, så vil man, og da får en det med seg.
Det er alltid pussig hva som fanger oppmerksomheten. Jeg gikk forbi denne rundkjøringen (lite trafikk) et par ganger om dagen på min vei til og fra festivalen. For meg ble denne et konkret bilde på vinterens strabaser, – ikke forsvinn i det hullet der, for der er det ingen utgang.
Heldigvis forsvant jeg ikke ned i hullet (selvom noen tider var tøffe og det kjentes ut som et hull, dog med lys i den andre enden). Nå på festivalen var det ekstra mange kjente fra hjemland og Danmark, og mange hyggelig stunder fikk jeg med flere av dere. Jeg takker fra hele mitt hjerte for hva dere har fulgt meg igjennom og blir like overveldet for hva quiltemiljøet kan skape av kontakt på tvers av alder, livssituasjon og landegrenser. Dere beriket denne turen min noe enormt!
Et litt ekstra løft ble det da C2C’s Claire Bennet sa ja til å la meg skylde ut farge i et stoff. Er det ikke rart hva en slik hverdagslig sak kan by på av gleder? Nå vet dere som har fulgt meg litt at med meg fra uken i september i fjor hadde jeg så mye mer enn bare farge- og trykke-kunnskaper. Det må være noe med å vokse som menneske og finne seg selv og sin egen sjel.
I vinter kan man trygt si at det lille mennesket meg med sjel “forsvant” lang ut på bærtur. Jeg kan nesten ikke beskrive det anderledes enn at jeg ikke lengre fikk puste med magen.
Mens jeg stod der alene på et pyttelite vaskerom i hjørnet av messehallen og skylte stoffet i vaskebøtte nummer seks eller syv, kjente jeg at jeg pustet med magen igjen. Claire sier at det har noe med det nitide, det du bare vet at du må gjøre for å få den kreative løsningen du ser for deg, og at i den meditasjons-situasjonen får du kontakt med ditt indre igjen.
Time at the print bench is time when I lose myself, and yet find myself. Time when I can ‘be’ – even though I’m doing. A sense of inner peace and inner space is now hugely important to me and I find it when I’m working in the studio. ~ Commited to cloth – Claire Benn
Jeg tok ingen bilder, men miranne knipset et av alvorlige meg midt i hjelper-jobben og med det sortmønstrede bokstavstoffet jeg skylte ut, hengende bak meg.
Det går an å filosofere litt fra sengens horisontale stilling mens skyene svever forbi på en sommerblå himmel, – og ja, jeg pustet fortsatt med magen.
Jeg har reist hjem med mye bilder og mye inntrykk for reaktørjobben, mye inspirasjon for videre arbeid i bladjobben, noe for mitt eget quilteliv, og litt av sånt som er bare mitt i form av bøker, litt stoff, og som indre opplevelser og påfyll.
Livet fortoner seg grønt, – grønt som nøtter og gresskarfrø i en pose ekstra energi fra Starbucks. Noe sånt håper jeg flere fikk med seg fra denne quitlefestivalen: Litt energi, litt påfyll av quilteglede, og mange planer for høsten og vinteren som kommer.
Hurra!
Til dere som ikke kom dere avgårde, – gled dere med oss som har vært der, la deg inspirere og ha gøy med videre quilting!
insp
* NQF på nett + facebook
* festival of quilts + facebooksiden deres har mange flotte videosnutter!
* 12x12-bloggen
* C2C – claire bennet + leslie morgan
* linda & laura kemshall - se nederst for det som var på quitlefestivalen
* ineke berlyn- landksapsquilt + journalquilts
Hi Merete, thanks for this nice post. It was nice meeting you at FoQ. Hope to see you soon. Regards.
SvarSlettTakk og pris for at du er tilbake!
SvarSlettHåper det går bedre med deg nå...
Gleder meg til å få se (flere) bilder fra Birmingham.
Kunne ikke dra i år, og hungrer etter å få se.... ;-)))