Om å se de små mirakler i livet

I dagens utgave av whipup skriver en av dem (fritt oversatt):

"I dag, denne nye dagen, vil jeg utfordre deg . Jeg vil utfordre dere til å se hvorhen du går og ikke være redd for å tøye nakken som et barn for å se hva som er der opp eller langt der nede.
Jeg vil at du legger merke til de små sprekkene i asfalten og fuglene som synger i trærne og svingen på fortauet og så snakker om det og tar det med deg i håndverk og skaperlyst.
Altfor ofte glemmer vi å virkelig se hva som befinner seg rundt oss og går glipp av de underfulle små detaljene i våre hverdagsliv."

Til tider vet jeg at jeg trenger å våkne opp til slike visdomsord, påminnelser om at de små tingene er der for å gi vel så mye inspirasjon til lek og arbeid som de store.
I dag var det kafferingen på bordet og regningkonvoluttens vindu, restebitene i en plastpose og lysene som blinket i morgenens mørke time.


Today was to read in whipup:

"Today, this day of newness, I want to challenge you. I want to challenge you to look where you’re going and not be afraid to crane your neck like a child to see what’s up there or what’s down below.
I want you to notice the tiny cracks in the pavement and the bird calls in the trees and the curve in the sidewalk and then talk what you’ve noticed and bring it back to your craft.
All too often, we forget to truly see what’s around us and miss the wondrous tiny details of our everyday lives. "

At times I know how important it is to wake up by wise words like this, a reminder to notice the small things in life that gives as much inspiration to play and to create as bigger things.
Today I noticed the ring from my coffee mug on the table and the window in the bill's envelope, scraps of fabric in a plastic bag and the lights flickering in this morning's dark hour.