Når jeg ser disse bildene fra sist påske, så blir jeg varm inni meg og kjenner minnene strømme på.
Denne hytta ligger på Ringebufjellet i Gudbransdalen. Hytta (seteren) representerer både min barndoms ferier, mine besteforeldre og gammel, norsk setertradisjon. Det er som å ta et steg inn i bonderomatikkens tidsalder.
Turterrenget rundt hytta og innover viddene er vakkert, sommer som vinter.
Min far opplevde at alle setrene rundt om kring var i full drift med kuer, melking og en del geiter.
De dro med hesteskyss fra bygda og opp på hytta vinterstid. I fjor kjørte vi for første gang til døren på nybrøytet veg.
Som barn var jeg med da det kom sommervann i en kran ved kjøkkenkroken.
Bestemor og bestefar ble spart for mange vannbæringer etter det. Om vinteren går vi fortsatt med kanner og bøtter borti bekken.
Min far var første på seteren som satte opp solcellepaneler så vi fikk leselys på kvelden.
Bestemor sovnet med lyset på og ladet ut de første batteriene.
Utedoen er over tunet, en toseter, så vi sitter i godt selskap når det er mørkt.
Påska er allerede planlagt.
This is my parent’s cabin in the mountains.
As a child, this was where we went during winter vacations. It’s like taking a step back in time.
I love to go there, and now my kids love it too.
Despite a pit privy next door to the stable, only cold tap water during the summer and buckets of water to carry home in the wintertime. No electricity, only the solar cells and batteries for the lightning.
Last winter was the first time we could drive all the way up to the door, meaning we had to carry our luggage from the parking lot across the field all those other years before.
To walk and go cross country skiing in the mountains is the best up there.
Åh, nå fikk jeg lyst til å reise på fjellet! Det ser så hyggelig ut. Ingenting er som ei gammel seter, de har sin egen stemning :-)
SvarSlettTiden förändras fort.
SvarSlettMye spennende på bloggen din nå! MÅ fortelle deg at vi også har en gammel seter mellom Gudbrandsdalen og Jotunheimen, ikke langt fra Sikkilsdalen / Murudalen. Jeg har vært der siden jeg var 6 år, og vi er der så ofte vi kan. Seteren er fra tidlig 1700-tall og var i drift til 1950-tallet. Men fremdeles er det seterdrift på naboseteren hver sommer, til tross for at det hverken er vei dit, eller elektrisitet der! Herlig tradisjonsrikt seterliv!
SvarSlett