Fintfolk strikker ikke :: Divas don't Knit

Biblioteket er herlig!

Det beste av alt er selvfølgelig at jeg kan låne litt av herligheten med meg hjem og ikke trenger å fylle hjemmet med bøker i alle hyller og hjørner.
Hos oss, i Tønsberg, finnes det mange skatter i hyllene. Siste skatten som ble med hjem, heter "Divas don't Knit" og er skrevet av Gil McNeil.
Jeg skriver det helt ut slik at du også kan lete opp denne boka.
Den er på engelsk, ny av året, så en norsk utgave finnes vel knapt?

Boka handler om en mor, nylig enke og med to viltre smågutter, som flytter til bestemorens småby for å ta over hennes garn- og strikke-butikk. Resten er historien, - hvordan hverdag og fest, gleder og forviklinger, garn, strikketøy, sølvmedaljer og filmstjerner, guttas skolegang og mors nye bekjentskaper, - fikk meg til å lese side opp og side ned, humre og le høyt, putte den i veska for å lese mens jeg ventet i 10 minutter på søsteren...

Det jeg koste meg mest med fra denne boka, var gjenkjennelsen i garngleden, et nytt mønster, et "uskjønt" mønster, hva som kommer utav strikkefellesskapet, - jeg kunne skrive en avhandling her.

Men det tar vekk spenningen. Sjekk ut siden, og så: gå og lån den!


Et annet lite gullkorn, er dette avsnittet:

"... så jeg sitter og strikker mens jeg prøver å roe meg ned. Det er noe av det beste ved å strikke: så fort du kommer forbi mysteriet med masker som hopper av pinnen, er metoden utmerket som avslapningsmetode. Til og med pusten din blir roligere, og jeg vedder på at om du hadde et blodtrykksarmbånd rundt overarmen, så ville det vise at også blodtrykket ditt senket seg. Ved minste tegn til uro får jeg lyst til å strikke, og omgangens rytme og følelsen av ull mellom fingrene gir meg vanligvis tilbake kontrollen." Gil McNeil(2007): Divas don't knit, s. 131.
Jeg fant at også knitty.com har tatt tak i emnet.
Kat Welsh skriver "Strikking er gjentagende, spesielt i sin enkleste form. Det krever allikevel en god del konsentrasjon. Resultatet er at den som strikker, kan oppleve at tankene vandrer hit og dit mens en del holder fokus på hva hendene gjør og det mønsteret krever."

Å strikke kan bevisst brukes som meditasjonshjelper.
Boka "Mindful Knitting" ser på strikking fra en Buddhistisk synsvinkel og "gir oppskrifter på både strikkeprosjekter og enkle meditasjoner" skriver kortsammendraget.
Dette er en bok, men på Amazons sider står det mange flere.

"Tanken på strikking som meditasjon har vokst kjapt de siste årene" skriver the RECord og nevner at det er på grunn av sin gjentagende bevegelser og skapergleden i aktiviteten. "Psykologer kaller denne typen hjerneterapi for "åndelig håndverk", - det å lage noe ... blandet med bønn eller meditasjon gir mening utover det vakre i håndarbeidet".

Her er to mønstre, et skjerf og et sjal, som er laget med tanke på meditasjon mens en strikker.
Og her er et mønster på sjal for de som hekler.

Jeg skal avslutte med denne oversettelsen fra knit and tonics blog:
"Strikkingen blir liksom en form for bønn. Hver maske jeg tar. Hver maske jeg strikker. Den er enten som et stort verktøy for min tålmodighet eller et mantra med ønsker om velbehag for den som kommer til å ha på seg plagget (for en hel time, håper jeg). Den ligger i drømmen og funderingen i hver gjentagende bevegelser for neste maske. Den ligger i skritt-for-skritt-håpet om hva som kommer, hva det vil bli, og hva som skjer neste gang."

Jeg sier som henne, - jeg har visst strikking på hjernen.
Maisokken: hvor la jeg den?

It's all about knitting this time. And meditation.
Follow the links and read what I here have translated.

Oh, - and read the book.
It's lots of fun!