Jeg skal ærlig innrømme, – jeg syns det er trist når flere av bloggere der ute blir stille i november og desember fordi det er julegaveverksted på gang. Veldig trist.
Så jeg melder meg til et innlegg hver dag i november, har ønske om å skrive 500-1000 ord hver dag, viser gode oppstartstoner … og havner helt i stille-land.
Jeg tror jeg fikk “ord” på hjernen. Det føltes etterhvert som om trengselen ble så stor at de ikke kunne skrives ned. De ble til historier jeg fortalte meg selv titt og ofte, alene, på dagtid og i stillheten.
Faktisk har november med stort skrivefellesskap, vippet meg helt av pinnen. Helt konkret, sirklet inn, så innbiller jeg meg at kurset jeg hadde sett framt til med hyperspent glede, godt kan være årsaken og det som slo litt beina vekk under meg.
Verktøyet, når jeg myser skikkelig på kursnotatene, er gode.
Det jeg ikke trengte trenger, er en ny gjennomgang av “minnerik” fortid. Hverken min eller barnas historie. Det er de daglige historiene som jeg ønsker å samle. Her og nå. Dagen i dag. For meg og for mine.
Damen startet med å gi meg verktøy ala “journal in a jar”, - veldig, veldig likt. Sikkert superflott for scrappere som vil samle historier for familiens små, for etterslekta. Og som opplever solsiden av A4-livet i dag.
Sjøl har jeg fått så mange år på baken (uff) at jeg tror jeg vet hvilke historier jeg vil gjenoppleve og hvilke jeg helst ser forsvinne i solnedgangen. Okei?
November har vært god for meg, – jeg har fått sortert. Men det er en annen historie.
Jeg har funnet stor glede i alle de (norske) kreative bloggerne som kommer med hint, viser her og nå hverdagen, forteller i tekst og bilder at november er her. Tusen takk til alle dere som har servert meg småbiter av dagen i dag, – jeg elsker dere!
ps. Det minner meg om at jeg har en stor oppdateringjobb på linksia mi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar