dataopplyst :: light for a datanerd

Trenger jeg virkelig å bli opplyst om at jeg er “hekta” på databruk?
(Bedre å kjenne seg opplyst i flammen fra et telys, ikke sant?)

"Vår elektroniske hverdag" stod det bakpå konvolutten. Inni lå en “søt” historie om databrukeren Ida som fikk besøk av virus og hester på maskina som angrep på bildene fra Kina og jaktet på hemmelig informasjon.
Vi vanlige brukere har vel ikke så mye hemmeligstemplet på våre maskiner?

Jeg kjenner meg igjen, – om å være “hekta” på datamaskinen. Ikke akkurat hekta på selve maskina, men på det å ha tilgang til alt som finnes av informasjon der ute. Være på nett: På å ha venner nært og fjern, og å enkelt kunne nå dem. Få nye venner. Få post og ha et lager som ikke må ryddes i for å gå i papirsøpla. Sjekke saldo og betale regninger. Utføre oprasjoner med et tastetrykk eller tre, de som ellers ville tatt hele dagen fordi jeg måtte opp og ut og langt av gårde.

Nå har det seg slik at jeg sparer tid ved å ha maskina, og så bruker jeg tid når jeg setter meg ved maskina.

Jeg vet at jeg kan klare meg uten, men akkurat som databruken snek seg gradvis mer og mer inn i min hverdag, så må jeg avvennes, – garantert!
Brått og tragiskt er triste greier: Datakræsj og uventet tap av kjært verktøy. 
Petunia innrømmet sitt dataliv og gikk til anskaffelse av en egen maskin til. I tilfelle, tilfelle. For det er jo sånn at selvom familien har flere datamaskiner, så blir det kamp om å dele i disse dager. Hele kontaktnettet vårt ligger jo der ute!

Mye kan jeg lure på i dataverden. Dog fullt så grønn som Nemi er jeg vel ikke?

Hva mener du med at harddisken er full? Den hverken snøvler eller forteller dårlige vitser!