Handlingen i boks, vel overstått.
Ja, jeg fikk sitte der og strikke meg oppover en elgete vott. Kaffen fikk påfyll. “Banken” ble lite brukt, – de pilte avgårde i tresomhet med penger, krysseliste og ønskelapper. Budsjettet viste rest i potten. Juleønsker på salg, overraskende, er ikke dumt.
Julebudsjettet ellers går nok butt i butt, – flax-flaksen var over for denne gang. Takker for alle heiarop fra sidelinja.
Beklager at spillelysten tok overhånd og ingen femtilapp ble med meg hjem forrige gang.
Jeg tenkte, etter kommentarene i dag, på hvor lenge vi har “holdt på” slik: Gutten min var 8 år første gangen han tok en sjefsavgjørelse på at han ville finne gaver selv til “alle” på 10-er’n på nærmeste kjøpesenter, – der hver sak kostet 10 kroner. Han fikk 150 kroner og handlet mens jeg satt utenfor, pakket inn i hemmelighet, alene, da vi kom hjem, og overbragt gaver med stor stolthet på selveste kvelden.
Det var en tanke bak hver lille sak.
Etter det insisterte han på et julebudsjett for sine gaver. Han rakk jo ikke lage til alle!
Et år var ønsket å gi vin (eller juleøl) til utvalgte. Litt flaut å gå med en 12 åring på polet som plukker og la i mors kurv.
Da vi kom hit til Tønsberg, ble det naturlig å ta alle ungene med på julehandelene. Hyggen rundt aktiviteten har utviklet seg. Barna har vokst med årene. I år er første gangen ungdommene fikset alt sjøl.
Morsomt.
Julegatene i Tønsberg er pyntet til den store gullmedalje, og vi la turen ned mot kaia for ta noen kveldsbilder til slutt.
Stemingen ble spesiell fordi fakkeltoget kom.
For en flott juletradisjon du har laget for barna dine. Det er jo veldig flott å oppleve at voksne mener de er kompetente til både å ta avgjørelsene selv, og utføre det :-)
SvarSlett