knapp igjen : button up

Her om dagen fordypet jeg meg i rot med en munter undertone, - orden i rotet. Og det på samme dag som hylleflytting stod på jobbelista hjemme.

I dag fikk jeg vite at vårt urinstinkt er å rote det til, – og at rot er relativt, hilsen Albert Einstein.

Det tror jeg på, – at rot for en person ikke nødvendigvis er rot for en annen.
Mine foreldre syns at mitt rom, i ungdomsårene, var tragiskt rotetet. (Kan være enig i disse dager, men den gangen “var det bare” sånn.)
Så skjedde det at jeg satt i en sykehusseng og trengte saker fra mitt rom. Mor fikk anvisninger om å ta med “det blå skjerfet under ukebladet ved sengen” og “tegneblokka på gulvet ved skrivebordet, bak boksen med småsaker”. Småfortvilet dro hun hjem – og kom tilbake med alt. “Du visste akkurat hvor du hadde det!” var konklusjonen.

Så går årene, og jeg deler hus og hjem med flere. Jeg flytter, opptil flere ganger. Og jeg er ikke bare meg med mitt i hodet.

Det er så mye som står på programmet til enhver tid, mye som jeg heller vil huske på og beholde lengst framme i tenketanken i stedet for hvor jeg satte snømåkeren fra i fjor eller hvor bilnøklene ble slengt ved hjemkomst.
Jeg vil bestemme over tingene, at de ikke skal stjele min tid. 
Jeg vil ha ro i sjela når jeg går for å hente ditt eller datt og ikke kjenne fuglevinger slå febrilsk på innsiden for at nå, nå kommer jeg sikkert for seint igjen. Bilnøklene er der, men ikke akkurat der, og hva nå tenkte jeg på akkurat da jeg kom inn døra sist? Hadde jeg dem forresten i hånden eller var det så at jeg la dem i lomma før jeg låste opp hjemme? Tok jeg dem i det hele tatt ut av bilen? (her: sett inn lyden av store vingeslag)

Når det kommer til stykket avhenger det av vår personlighet om vi blir lykkeligere av å rydde opp.
                      ~ Abrahamsen/ Freeman (2007) a perfect mess

Jeg vet at jeg balanserer mellom rotete ryddig, – jeg har nok altfor mye rot for en “ryddigere” person. Men jeg blir kvalm av meg selv hvis alt for mange saker ikke har et hjem og – eller ligger der de ikke skal være. Rot er relativet, for det avhenger av peronen selv!
Jeg vet at teflonhjernen slår inn oftere enn husken når det handler om “hvor la jeg nå…?” og akkurat den fortvilelsen, i et travelt øyeblikk, makter jeg ikke bruke tid på lengre.

Så knapp igjen, bedrevitende om akseptabelt rot og ryddige hjem, – jeg blir lykkeligere av å rydde opp!
Bare se så fine knapper jeg fikk, – og hvor mye bedre det skal bli ble på soveroms-arbeidsrommet mitt når jeg får lagt stoffer tilbake inn i ordenshyllene mine.

ps. jeg nekter å kjøpe en rotalina, kr 1600, som multipot for ledninger og ladere (usolgt på nettsiden?). Takke meg til Ivar-skuffen fra 90-tallet, til den nette sum av 39 kr for 2 stk dengang, – umontert.

* stian bromark :: slik blir du lykkelig som rotekopp
* din side ::  rot gir høyere lønn