I går kunne jeg ta i bruk den nye mobil-telefonen, en Sony Ericsson (som jeg sikkert bør kunne modellnavnet utenat på, men må lese meg til på boksen) W595.
Joda, jeg skulte enda en gang på iPhonen. Trykket til og med på skjermen og "dro" ikonene rundt, bare for å ha kjent følelsen under fingrene. Inni meg hvisker igjen stemmen til meg at det er "leketøyet" jeg ønsker meg, - å ha følelsen av å henge med i den interaktive verden. Mens det jeg virkelig trenger, er en god telefon for meg.
(Ganske avgjørende er også at jeg på min enda eldre favoritt-telefon, en Nokia, knuste glasset da kjøleskapet i flyttingen sklei inni hofta mi. Magefølelsen sier at jeg ikke bør ha telefon der alt foregår på skjermen.)
klagemelding
Den forrige, k550i, som jeg egentlig er tilfreds med og liker fasong og finesser på, begynte å ta kvelden. Etter en del samtaler på den før Gøteborgsturen (ikke lange, men vanlige typer samtaler) begynte høre-øret mitt å verke på innsiden. Første gangen i over et helt døgn. Hm. Noe med lyden?
Jeg hadde ikke stilt på noen knapper, men visste at det langsmed siden lå trykk-knapper. Kunne det være dem? Mulig at jeg trykket på knappen med høytaler funksjonen? Diverse tester og ufrivillige frivillige samtaleparneren avslørte et "tja, muligens" - svar.
Menyen viste ikke til noen måte å frakoble knappefunksjonen på siden. Jeg merket at jeg kviet meg for å ringe. Ta telefonen krevde også sin mann kvinne: Jeg ville gjerne beholde hørselen min, og til tider dukket denne "vondten" opp der i hørekanalen.
Neste ufrivillighet fant jeg også, - kom jeg borti kameraknappen, den som en kan ta bilde med, "parkerte" jeg samtalene (til stor frustrasjon for de jeg snakket med, kan tenkes). Meny og bruksanvisning avslørte at den knappen heller ikke lot seg frakoble, og ei heller skulle den fungere som en slik "parkerings"-knapp heller. Hm.
Tidligere, nesten "bestandig", oppdaget jeg til min frustrasjon at telefonen lå og surfet på internett nedi lomma mi. Tastelåsen, innstilt på automatisk etter 30 sekunder, hadde ikke slått inn i tide og når mobilen havnet i lomma, var det superenkelt å få aktivisert globe-knappen.
Tragisk. Det er ikke så rimelig å surfe rundt i verden.
Begynner dere å forstå at jeg vurderte utskifting av en gammel, tidligere trofast, venn?
Sist skal nevnes at operatøren, NewPhone, igjen gikk tilbake på tilbudet sitt og gav oss bare dekning på NetComs nett. I to år kunne vi få velge og brukte Telenors nett. Når man har en telefon, så vil man helst ha mulighet til å bruke den også. På hytta, på vestlandet (mannen jakter der i fjellheimen) og på utenlandsturer opplever vi at kun Telenor gir oss dekning på flest steder.
Sier seg sjøl at dette tvugne byttet satte fart i skifte av leverandør av mobil-abbonemang.
telefonkriterier
Jeg er litt kresen, - en telefon skal være en telefon, og samtidig ikke gnage hull på lommeboka. Joda, jeg vil være trofast mot nettverks-leverandøren, men der finnes grenser for utsug av bankkontoreserver.
På en måte kunne den enkleste vært for meg, men litt mer farger og stæsh har jeg nå blitt vant med. Så hakket over kanskje?
Egentlig var jeg en trofast Nokia-bruker. Men så kom jeg borti en Sony Ericsson og skiftet var gjort. At ladeparken og dataledninger er samme slag som de jeg har hjemme, teller mye: Jeg slipper nytt innkjøp av eksterne ladere og annet "nødvendig" styr som ikke følger med i pakka.
Modellene jeg holdt i hånda, hadde minimalt med trykk-knapper på siden. Knappene på framsiden "passet" til fingrene mine såvidt. Kameraene hadde mer pixler (jeg vet at jeg kommer til å ta ut-på-tur-bilder fra gåturer og annet), men linsene manglet deksel. Litt dumt, - den forrige hadde det og berget seg nok for mange lommerusk-riper.
Prisen ble veldig avgjørende, - da valget stod mellom to sa det seg raskt at den som kostet tusenlappen mer, kjapt dalte til andreplass og ble lagt tilbake i hyllen.
minuser
Det krever sin mann kvinne å bli kjent med nye modeller. Litt har jeg forstått til i dag, - ringetone er skiftet og bakgrunnen gjør at jeg "ser" tekst og tall. Kontakter er lagt inn. Lydnivået moderat.
Vi skiftet til ny operatør ved kjøp av nye telefoner, - dumt at ny telefon med operatørlås ikke lot oss sette inn gammelt sim-kort og automatiskt overføre alle kontakter.
Joda, vi fikk etterhvert med oss at vi kunne sette inn nytt kort i gammel modell (uten operatørlås) og få lagt inn kontakter den veien, men mye grubling og frustrasjon før vi kom så langt: Mannen hadde 3 A4-sider med håndskrevne kontakter liggende. Sier seg sjøl at vi så fram til en lang natt der.
Blåtann ble løsningen for utålmodige meg, mens hans gamle modell søkte forgjeves etter kontakt med ny Samsung telefon: Den kunne ikke finne-godkjenne modellstypen (ikke så rart siden gamletypen er to år gammel, minst).
Den nye arbeidstelefonen er pussig, - til nå har vi ikke funnet vibrasjons-muligheten til anrops-funksjonen. Men å få spilt inn en video er enkelt.
Så minusene er noe sånt som: ikke skift telefonmodell, ikke skift operatør, og sist, - godta at du får mange ekstra finesser du ikke har ønske om i utgangspunktet.
tilbake til start
Et sted leste jeg at mobil-situasjonen ble spådd til å bli slik at vi har en telefon til å ringe med og en "telefon" til alt det andre vi ønsker oss: nettsurfing, teksting, bilder, videosnutter og film, dagbok, kalender, alarmklokke og kalkulator, gps og bankoversikt: En mini-nettsufer-datamaskin med kameraløsninger, kan man si.
Jeg følte der jeg stod i butikken, at jeg nesten var der: Leketøyet (for meg) iPhone til "alt det andre" og pensjonist-telefonen som ringer og tar inn meldinger.
Spørs om lomma mi hadde vært stor nok til to "telefoner"?
* mobilbruk i Norge (2007?)
* mer enn tre av fem (digi.no: 2009)
* irriterende mobilbruk (les og lær?)
I got me a new phone because my old gave me some huge problems: I hurt my hearing while talking in it and also put my caller accidently on hold by pushing a button I did not know (and which should not do that, said the manual).
Also our telecompany decided to switch us from one operator to another. We cannot connect easily with the new-old operator at the cabin or while travelling here in the mountains, or abroad, so we connected with our old-new operator again by switching telecompany.
Right now I have to get used to this new device.
"Hello, hello, is there anybody out there?"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar