4. november 2009

dele minner :: share memories

Et fotoalbum, eller en slik minnebok som scrapperen lager, det er privat. Dagbokskriving også, – husker du disse bøkene med lås på fra barnetia?

Blogging er fort offentlig. I hvert fall om du ikke låser bloggen for allmennheten og bare lar de inviterte få se + lese.

Jeg har valgt å ha den offentlig. Mest fordi jeg liker å dele tanker (joda, jeg liker kommentarer) og ideer jeg får, vise fram og være stolt av det som dokumenteres.

Schimelle setter fingeren ganske kraftig på saker en bør tenke på når en går ut i det offentlige rom, – hva bør deles og hva bør ikke deles med andre? Mest fordi det handler om sikkerhet for en sjøl, og de en blogger om.

Kanskje hun tar opp dette fordi scrappere ofte bruker familiebilder i sin minnesamlig? Første dagen ble vi anbefalt å ha et bilde i bloggposten, og nå gikk det mer på hvilke bilder som egner seg (med tanke på egen og andres sikkerhet).

Header :: november

{bloggbanner for november :: så mye en vil si }

Jeg har sjøl ofte reflektert over dette, spesielt på barns vegne, og der blir jeg litt streng. Soulemama er en stor inspirasjon, – hvordan vise barneopplevelsen og minnet uten at barnet senere kan plukkes ut i mengden.

For denne dagen/ oppgaven skulle vi reflektere over hva som ligger helt oppe i dagen, hva som er der, men skjul, og det som bare vi sjøl vet er der.

Jeg vet at jeg legger litt ekstra i tekstene mine, – de som kjenner meg, vet at det til tider kan ligge noe bakom, og kjenner de meg godt, leser de kanskje enda mer. Men jeg skriver det ikke ordrett ut. Og siden bilder sier mer enn tusen ord, er ofte minnebildet mitt det som gir meg mest til minneboka, for jeg har jo fått med meg forhistorien, omgivelsen rundt og situasjonen, og det som hendte etterpå, – ikke sant?

Lærdommen i dag: Vær flink til å fange øyeblikket, også gjennom linsa, men reflekter over hva du deler med andre.

5 kommentarer:

  1. Vettuge ord!
    Jeg er av de som kun viser meg selv og andre som gir sitt samtykke.
    Der det er vanskeligst å holde løftet, er overfor barnabarna. De er jo sååå skjønne og jeg vil vise hele verden hvor fantastiske akkurat MINE barnebarn er :-)

    SvarSlett
  2. Hei, vært innom hos deg et par ganger nå og synes du skriver bra. Selv er jeg bevisst på å ikke bruke bilder av barna hvor de kan gjenkjennes, jeg skriver heller ikke navnene deres. Jeg synes barna skal få velge det selv, når det måtte komme, om de vil "brettes ut" på internett (som jeg synes enkelte gjør). Selv er jeg selv også anonym og kommer nok til å være det, til jeg kanskje skifter mening.

    SvarSlett
  3. Så godt å høre fra deg igjen, har savnet betraktnigene dine. Jeg skal tygge litt på det du skrev, men vet jo med meg sjøl at jeg foretrekker å være "litt privat".
    Lurer forresten veldig på hva den plankehaugen gjør i banneret ditt! Byggeklosser? ( For hode, blogg eller noe annet?)

    SvarSlett
  4. Hei på deg:)
    Du er inne på noe der. Vi bør nok verne litt om oss selv på bloggen. Bilder kan misbrukes, og informasjon kan komme i uheldig lys...
    Jeg har ofte reagert på at noen er så personlig i bloggen at det kan gå ut over sikkerhet. Mange forteller om at de reiser bort, og gir dermed fritt leide om noen skulle ønske å utnytte det. Men jeg liker å lese om tanker og betraktninger, og koser meg inne hos mange bloggere,- en verden med et hav av muligheter og mennesker med et rikt og kreativt liv:)

    SvarSlett
  5. Hei!! Kloke ord!! Hilsen AnneK:-)

    SvarSlett