Jeg snublet over tipset om et kurs, et internetkurs, men pdf-tips i e-posten hver dag for tre uker. Prisen var overkommelig. Lokkematen var denne artikkelen, – mye matnyttig der.
Akkurat nå syns jeg ikke bloggen min er slik som shimelle skriver det:
… how would you describe a blog? It’s photos we’ve taken and words we’ve written and maybe the odd pretty thing we’ve chosen to go along with all of that.
For selvom innleggen, minnene, er der i hodet, så får jeg ikke fanget dem.
De som har hengt med denne bloggen en stund, vet at for meg handler det mye om å fange hverdagsglimt og tanker som farer gjennom hodet. Fange en del av livets øybelikk, de gleder som dukker opp og dokumentere det gode i livet som leves.
Nå er kurset basert på scrappere, – de som lager dekorative “fotoalbum” med vakre papirer og dekor og foto, eller digitalt ved hjelp av kjøpte datapakker.
Men når det kommer til å diskutere hva det å ta vare på minner handler om (når en går fra private fotoalbum til offentlig blogg) og hvordan man presenterer “stoffet”, så ser jeg ikke at det er stor forkjell fra mitt ønske for å blogge minner på lik linje som mange andre her i “syberspæisj”.
Første oppgave var å reflektere over hvorfor dette kurset:
- Få inspirasjon til å blogge, – og å gjøre det.
- Reflektere mer.
- Blogdesign, – igjen.
Vi er ca. 70 stykker som er igang med kurset. Det kan bli spennende.
ps. om du husker at jeg fikk tak i boka til Pro-Blogger, så vit at jeg har studert en del der, men at jeg allerede liker bedre dette kurset. Kanskje fordi det har en jentevri med minnesamling som utgangspunkt? Det er greit at folk leser, reflekterer, kanskje kommenterer, men hensiktet for meg er ikke å “drive traffic” til bloggen(selvom det er gøy). Historiefortellingtipset fra Pro-Blogger bygger på det, – å få flest mulig folk til siden/ bloggen. Men han lever jo av det. Det gjør ikke jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar