24. februar 2011

en fot etter den andre :: one foot after the other

Jeg har fått lyst til å løpe igjen.

trees :: trær

Det har vært dårlige tider for løpelysten min. Kaster jeg et tilbakeblikk, så ser det ut for å være et slags system: Kommer lysere dager, våren og snøfrie isfrie veier, så sitrer det i beina og dørstokkmila er forsvunnet som dugg for solen.

Har du det sånn? Blir det lettere å gå ut og være ute når dagene er lysere og varmen kommer?

prints :: spor

I år har jeg faktisk psyket meg opp til denne tiden. Nærmest satt et stort og rødt kryss i kalendere, hentet fram gammel motivasjon og funnet fram et par nye. For da indre løpelyst sa at nå var snart tiden der, var hverken helsa, bare veier, kuldegrader og mørketid på min side.

Jeg har før brukt løpeprogrammet C-2-5k (coach potatoe to 5k runner). Første gangen gjennomførte jeg til punkt og prikke, men det trengte jeg veldig fordi jeg ikke hadde brukt løpefarten annet enn i fullt firsprang etter småunger i et skummelt øyeblikk. De siste årene har jeg brukt starten som del av forsiktig opptrapping, men kastet vekk resten sånn midt uti. Gammelknirk i knærne er mest grunnen, – når jeg ført virkelig er i gang, er det dumt å få verk og måtte hinke i tre uker, ikke sant?

Nå er mye bedre på i hvert fall to områder, og bare sola slår litt til og feier kuldegradene tilside, kan en håpe på mindre is på veiene. Før isen tynnes ut, har jeg nå fått slengt på meg tykkjakka og satt hodetelefonene utenpå lua. Med skjerfet godt i halsen kan en jo trekke luft og få gå-fart på beina mens en tar inn lys og lytter til damestemmer som forteller eller synger.

Snart, sier jeg til meg selv, snart.

wandering :: tur

Her om dagen så jeg filmen “run, fatboy, run”. Kort fortalt løp mannen fra gravid kone rett før alteret, har latt seg selv forfalle rimlig mye, men da kona får en beiler med penger i banken og løpesko, bestemmer helten seg for å løpe marathon for å få damen intressert igjen. Alle vet jo hvordan det går, siden det er happy ending og sånt, men underveis er det noen gullkorn.

“er det ikke en spesiell teknikk?” spør helten sin kamerat-trener.
”du setter en fot foran den andre, om igjen og om igjen, veldig fort”

Det sier vel alt.
Og et par gode løpsko. Helten fikk dem av sin husvert. Mon tro om sportsbutikkene har vintersalg på løpesko nå?

insp
* 10-ukers opptreningsprogram for løping (em en uke gåtrening først)
* ingrid kristiansens løpetips (visste du at damen er en dyktig quilter også?)
* grete waitz tips på treningssko
* løpesko best-in-test 2010 (og kanskje på tilbud nå?)

ps. Fant noe spesialeneheter for sofagris-til-5kilometerløper til å kjøre i bakgrunnen for musikkvalget på ipoden. Sikkert lurt med en trener som blåser i fløyta hver gang en skal plassere føttene litt raskere ned på veien. Kan jo nyte naturen da i stedet for å følge med på klokka.
Kanskje.

1 kommentar:

  1. Åh, Merete - der traff du spikaren på hovudet. Er 20 kg tyngre enn då eg spelte bedriftshandball sist - og det var vel siste gongen eg dreiv og sprang noko vidare. Må snart finne att godformen, fyrst og fremst styrke, men litt kondis også. Isfritt og dagslys motiverer veldig. Snart -.

    SvarSlett