test :: starbucks frappucino

Her om dagen oppdaget gutten og jeg nye saker i hyllene på meny.

Det er sikkert ikke noen hemmelighet at jeg er tilhenger av starbucks og kaffen derfra? Vel, det spiller ikke noen rolle om du visste det, men nå vet du det. Saker er den at de gangen jeg har vært utenfor Norges grenser, så er det starbucks som serverer meg den kaffen som minner meg mest om hjemmetraktet evergood, – og hurtigkaffepulveret til friele. Det blir som å komme hjem når til og med kaffesmaken får fram hjemmelengselen etter gode, gamle moderlandet.

Jeg kan sikkert finne masse gode argumenter for å holde meg langt unna starbucks sine produkter. Men er det ok at jeg ikke trekker inn slike negativiteter akkurat nå? Midt i gleden over å finne gelde i hyllen på meny?

God, svart kaffe uten tilsetninger, – det er min favoritt. Men det er ikke det markedet starbucks innvaderer. I stedet er det kalde drikkeblandinger i kjøleskapet som får besøk. Myste godt på latteversjonen fra seattle, men lot meg overtale til frappucino med vaniljesmak på glassflaske. Prisen var nesten en femtilappen. Avtaler ble forhandlet, – gutten og jeg gikk for å dele flasken. Da kan en jo si at prisen pr halv kopp nesten ble det samme som en av de andre kaffeversjonene i pappbeger.

Hva gjør man ikke for litt glede på glassflaske?

Spørsmålet var selvsagt, – ville vi (jeg) finne glede i denne drikken?

Første smak gav minner om italiensk kaffeis, – rik på smak, søtlig vanilje, med en dæsjh av kaffe og kakao. Ikke verst. “Dessert!” var første tanken.

Ettersom kaffeversjonen forsvant fra koppen, ble totalinntrykket litt for søtt for meg. En slurk hadde vært nok for meg. Da vet jeg det. For gutten derimot (som ikke drikker sort kaffe som mor) var frappucinoen noe han kunne tatt med hjem fra butikken hver dag, gjerne flere flasker.

I går tittet jeg på innholdet. Drikken inneholder jo low-fat milk og hvor mye energiske kalorier blir det da? Ups, – bakoversveis diluks. Selv med lettmelk gir knappe tre desiliter kaffesmak tohundre å ta med på neste gårunde. Ikke rart at jeg opplevde søtsmaken som påtrengende. Og lettmelk i seg selv utgjør omtrent halvparten av mengden, så da ligger vel resten i sukkeret?

Men god var den den første smaken. Veldig god.

Flasken var superstilig, så den har vi vasket og satt opp på hylla for eventuelt å ha et par somemrblomster i. Gjenbruk, vet dere. Det står på flasken: please recycle. Jupp, vi gjør det her, enten det er pålagt av søppelfiramet eller av ren glede over fine falskefasonger.

konkusjon
Stilig flaske, veldig god på smak i små doser, noe mer enn lommeboka mi tillater for daglig innkjøp, og litt stor dose energiske kalorier om en ikke er mye ute på tur.

Kan jeg lage den hjemme? Sikkert, – men det er noe eget med starbucks, da.