postkort quilt :: postcard quilt

De to siste dagene har jeg hatt en ide om å sy en miniquilt på størrelse med et postkort. Noe landskapsaktig, noe med en brukskork, og hovedsakelig ved hjelp av symaskin og litt håndsøm eller dekor for hånd.

The last couple of days I had an idea of sewing a miniquilt postcard size. Something with a landscape, a soda bottle cap, and mostly with the sewingmachine and some handsewing or decor by hand.

Det blir ikke alltid som en har tenkt, nei,  når kreativitenen får vinger.

Bruskorken får skylden, for den ble en annen enn jeg var på jakt etter. Ikke fordi jeg manglet den sorten (jeg har fire av dem), men fordi denne her bare hoppet ut av skuffen og sa: “Bruk meg!”.

Plutselig kom jeg “Jack og bønnestengelen” ganke klart for meg. En tanke om at vi alle har drømmer vi ønsker skal vokse seg sterke og nå helt til himmels. Og om de ikke vokser seg høye nok, - hva med en ballong som hjelp?

I blame the soda cap for turning my thoughts around and moving me in another direction than I first thought of. The thought of a bean stalk growing way up into the sky, and reaching even further with the help of a ballong, – our dreams and hopes should get some help from time to time, right?

I started our with a ligth background and cut out some leaves. A red strip from the waste baske, – why not use it?

Jeg startet ut med en bakgrunn i lyst og klippet noe bladet, helt på frihånd. I søpplehaugen lyste et rødlig sirkelpreget stoff mot meg, – hva med å bruke det som “stengel”?

Litt flytting hit og dit, og jeg ble fornøyd med plasseringen. Stoffstykket fikk tynn vatt bak (strøket på), og delene ble nålet fast.

A piece of iron-on batting and pins into the pieces, – and I was all set to go. Some green-brown threads and I just let the needle do the “walking” one stitch at the time.

Etter litt ide-diskusjon, fant jeg diverse grønn-brune tråder og tenkte sting(mest tråd fra aurifil, men også sulky og et ukjent bomullsgarn). Jeg endte med å sy type tråklesting på “stengelen” før jeg sydde grovere sting på tvers og med tykkere tråd.

Et blad ble kjapt tegnet med blyant, og konturene sydde jeg med mørkegrønn tråd.

Før quiltinga satte jeg på et bakstykke og klippet det stort nok til at jeg kunne brette det rundt kantene som lukkekant (ramme).

Quiltinga er gjort med store sting på kryss og tver, og med to ulike tråder. Ser liksom for meg at det er litt gressaktig bak “bønnestengelen” nederst.

I used a piece of brown fabric on the back side, and turned the edges onto the right side as a binding. A sort of quilting, – cross-stitches, – before I attached the soda cap. I used a piece of wire and cardboard, glued to the back of the cap, and could sew the cap to the quilt.

Korken ville jeg feste som en knapp, og ved hjelp av en sirkel klippet fra bruksboks og litt ståltråd, samt hurtiglim, fikset jeg en “stolpe” til å sy brukskork-“knappen” til quilten.

Postkort-quilten sydde jeg mens jeg så og hørte på Project Runway, – de har startet på sesong 9 nå. Ikke fordi jeg er så interessert i mote av i dag, men mer fordi jeg er spent på de kreative løsningene de kommer opp med underveis. Hva er dagens (programmets) utfordring, hvilke materialer leter de etter, hvordan takler de tidspress og uforutsette hendelser, og til slutt: Hvordan samler de alle faktorene til et presentabelt hele, – det moteriktige plagg?

Å høre de kreative løsningene de velger undervis, lærer meg mye om hvordan jeg kan angripe kreative problemstillinger i det jeg arbeider på.
Høres det rart ut?

I did most of the work while looking at/ listening into some new episodes of the show Project Rundway. I’m not that into fashion, but I do like to see what challenges they get and how they solve the challenge creatively.
Does it sound weird?

Ps. Jeg er ikke så begeistret for selve “drama”-konseptet, så det beste er når det er minimalt av argumentering og skittkasting deltagerne imellom. Det er godt en kan spole framover litt.

insp
* aurifil :: tråd
* project runway 2011