Her om dagen leste jeg et innlegg fra en kreativ quiltekunstner jeg har beundret lenge. Hun fortalte at til tider føler hun det som om hun driver med bare lureri, - ikke noe ekte, noe kreativt og selvstendig, men bare lurer alle trill rundt. En dag vil hun bli avslørt.
I felt like a fraud with my little lame artist statement. Who was I kidding? Someone was going to find me out and kick me out of the club.
~ lisa call : you are not a fraud (2012)
Ja, akkurat sånn er det, tenkte jeg. Straks trakk jeg sammenligninger mellom min glede over å sy sammen små og store firkanter med nøyaktige mål kontra tilfeldige størrelse og skakke sømmer.
Bitene med nøyaktige mål, med rette og skrå vinkler etter gitte instrukser, er godt å sy. Kommer jeg inn i rytmen, kan jeg senke skuldrene og la tanken vandre mot helt andre ting. Hender mater stoffbiter i maskinen. Symaskinen går nærmest på autopilot. Og andre har tenkt ut veien jeg skal gå mot det ferdige lappestykket.
Når jeg syr det skakke og tilfeldige, mer eller mindre følger der stoffenes stemmer tar meg og veien blir til mens jeg går syr, er det vanskelig å si hva som egentlig førte fra en ting til en annen. Veien viskes ut ettersom arbeidet vokser fram. Jeg står der med et ferdig resultat jeg knapt skjønner at jeg har sydd. Kanskje det ikke er meg, men en annen?
Akkurat da føler jeg på meg at jeg også en dag vil bli avslørt. Tatt på fersken midt i prosessen. Stilt opp mot veggen: Hvordan har du laget dette her?
En fot i fortvilelsens land står jeg der, leter etter et svar: Ja, hvordan? Hva skjedde egentlig, underveis, og hva var utgangspunktet?
Innimellom tror jeg at det er noe der ute, noe som kobler seg på når jeg senker skuldrene og lytter. Noe der ute, eller noe der inni meg, som vil bli mer enn en stille tanker og tar form som et arbeide i tekstil.
Noen ganger. Men ikke i dag. I dag er det firkante rog trekanter og sting etter gitte instrukser. Da kan alle se hvor jeg har det fra, - og jeg driver ikke med noe lureri her, nei. Ikke i dag.
Ja, nett slik er det;o)
SvarSlettOg det er utruleg godt når ein er inne i slike stunder/bobler då alt berre kjem til ein, og vi syr og lar ting komme og bli slik som det er, heilt naturleg og uforklarleg......;o)
God sydag til deg!
Solklem
Herlig ;-)) kos deg masse!!
SvarSlettPlan C er bare kjempegøy å sy, jeg er nettopp ferdig med den i stor størrelsen..
Så godt og beskrivende innlegg! Jeg tror det er når vi ikke kan forklare hvordan det ble til, at lystbetont sying er terapi;)
SvarSlettDet er ikke humbug det er kreativitet..... Når vi forsvinner inn i vår egen verden er det kreativiteten som tar over. Så la deg flyte med.... det er jo det som er gleden ved det vi holder på med.
SvarSlettPS legger du ut noen bilder fra i går, mine ble ikke bra..
Føler meg ikke som en som bedriver humbug, nei! Og om vi bruker et mønster, velger vel de fleste sine egne stoff og farger, og det er kreativitet! På kurs hvor teknikken er den samme for alle, er det vel kreativitet når en ser alle de forskjellige resultatene det blir med de enkeltes farger og løsninger.
SvarSlettJeg skal i alle fall bedrive kreativitet når jeg syr puter til kafestolene mine. Der skal det bare brukes rester og innfallsmetode. Kreativitet, men kanskje ikke kunst!
Kos deg på syrommet, uten noen som helst dårlig samvittighet!
Ja, er det ikke sånn det er! Hadde du tatt en titt inn i mitt syrom, som for tiden er peisestua fordi eldste sønn (som bodde der du bor) plutselig kom hjem og inntok syrommet, så hadde du garantert boblet over. Der er minst førti ting på gang - samtidig - men nå begynner jeg å se enden for noe av det. Jeg er liksom inne i siste finish. Jeg påstår at jeg er kreativ på tross av at jeg av og til tyr til mønstre andre har laget. Det er du også, snille Merete..
SvarSlettHei!! Intersant tanke!! Jeg blir inspirert av mye og det igjen genererer kreativitet...... Om det er mitt eget, inspirert av andre, eller rett fra et mønster spiller ikke noen rolle. Det viktigste er hva prosessen gjør med MEG....... Det er tross alt en hobby!! En deilig en!! :-) AnneKari
SvarSlett