Du kan jo si at livet er som en togreise. En togreise i flunka nye togvogner fra NSB. Jeg fikk gå på et slikt tog i dag, og tenk, begge veier, – både innover og hjem igjen.
Livet suser avgårde.
Både på utsiden av togvinduet og på utsiden av min egen lille sirkel av innebygde verdensproblemer og formidagble oppoverbakker.
Eller den står like så stille som traktoren på jorder i vårsesongen, – her er mye å gjøre, og et hav av muligheter, og hvor skal man begynne, egentlig?
Noen ganger går det jo ikke an å se lengre enn sin egen nesetipp.
Det er ikke bare NSB som sliter med forsinkelser, togstopp i utide og overganger ingen har hørt om før der og da. Rakk bussen hjem med et skrik. Enda jeg skulle ha minst en halv time å vente i følge tabellen.
Fint interiør skal de få rosen for.
Bare en pute og litt mykere sete, så kunne jeg sovet meg fram og tilbake både hit og dit. Uten overganger. Helst.
ps. har som mål å blogge hver dag i juni. tenker det er mye som har lagre seg på harddisken siste månedene.