10 dager i juni :: photoclass

I juni fikk jeg plass på et iPhonekurs som fokuserte på portretter + redigering.

Det var ikke lett!

Det jeg lærte mest om meg selv, er at jeg nok er mer en som ser der og da, knipser og er heldig med resultatet. Med min første foto-opplæring blandt fotojournalister, er det nok det som sitter i margen: dokumentasjon og øyebliksbilder.

Kurset på internett/flickr tok for seg planlegging av bakgrunn i bildet, at man jobbet med personer som visste de ble fotografert, og redigering ved hjelp av apper/småprogrammer som vi lastet inn på telefonen.

Disse to karene var tøffe. Her var det ingen kjære mor og gjorde du en dårlig jobb eller misforstod oppgaven, fikk du høre det i klare vendinger. De leste bildene så godt, de plukket dem fra hverandre og satte dem sammen igjen så vi kunne se hvor forbedringspotensialet lå. Rett på sak og ikke noe tull.

Jeg skal hilse og si at jeg fikk mitt pass påskrevet, og jeg hadde vondt i magen + grudde meg til å sende neste oppgave. Kanskje jeg har hatt snille lærere på andre internettkurs, kanskje jeg har klart oppgavene for lett for de lå virkelig innenfor min komfortsone, og kanskje jeg ikke har blitt dytta nok ut av den?

Uansett så tok jeg meg sammen og bestemte meg for å trosse mageondet og mote meg opp til å prøve alle forslagene og ideene deres. Heldigvis og takk til søstern som stilte opp selvom hennes tid var travel.

Det kostet meg mye å gå inn i en dialog, en samtale mellom meg selv og det jeg ser i kameraet. Stadig bommet jeg på bakgrunn, og så var det det der med å få fram det beste i modellen. Ikke nødvendigvis smil og øyekontakt, men få inn en personlig sjel igjennom bildet.

Nå i etterkant har jeg innsett at også iPhonen var negativt til akkurat dette: Skjermen i sollyset gjorde at jeg ikke så særlig godt hva jeg tok bilde av. Når jeg bruker de to andre kameraene har jeg jo mulighet til å legge øyet innpå og bare se det i fokusområdet.

Tror jeg kan si at jeg klarte oppgavene, også den ekstra vi fikk med selvportrettet i fokus. Og gutta svarte til forventningen og stilte skikkelig opp for oss alle. Her var mye å lære av både dem og hverandre.

Men kurset tok helt lufta ut av meg og det ble ingen daglig blogging i juni. Å gå med en følelse i magen av at man ikke strekker til eller strekker seg langt og ser ut for å mislykkes, gjør ikke akkurat til at denne dama fokuserer på positive saker og blogger om dem. Sånn ble det bare.

Til tross for det: Jeg lærte usigelig mye, og med tanke på at jeg igjen skal vandre utenfor komfortsonen med to (2!) kreative malerkurs, kjenner jeg at jeg ser fram til det bare fordi jeg er så sikker på at selvom det er vanskelig, at jeg må dytte meg selv på mange områder, vil jeg lære mye om meg selv og hvor jeg står i det (kreative) livet jeg har.

ps. Jeg hadde "langt" hår da kurset begynt, og for oppgaven med selvportrett tenkte jeg at jeg skulle stille med ryddigerer sveis. Takket være maskina som tok mer eller mindre kvelden og meg sjøl som ble sliten og ikke fulgte med, gikk jeg nå inn i sommerferietiden med en sveis som disse bæarnehagebarna med sommerklipp og nesten helbarbert hodeskalle. En får trøste seg med at det vokser ut igjen ... en gang.