litt gal :: a little bit crazy

Noen ganger går man rundt seg selv, lukker øynene, peker og sier:
Den vil jeg ha!

Sånn var det da jeg kom over og besøkte butikkstanden til Helene Juul.
Teppet henger der til venstre, på bilde 3 nedover i denne bloggposten.

Hun designer mange tepper selv, inspirert av krigstiden (civil war), – både historikken, alle historiene og stoffene som reproduseres etter de gamle fra den tiden.

Dette teppet var en bom som gikk for flere år siden (2006). I dag er der ikke mange av de orginale stoffene tilbake på rull, men kjenner jeg hennes smak og sans rett, så vil allikevel teppet bli i samme stil og passe perfekt på en stor soveseng dobbeltseng inn i framtiden et sted.

For å si det som det er: Jeg hadde nok ikke falt så totalt for teppet om jeg bare kikket på det i nettbutikken. Nei, det var virkeligheten som gjordet det. Noe med den der historiske atmosfære. Som om det var et arvestykke fra tider langt tilbake. Nå kan det jo heller bli et arvestykke som går videre fra meg (bare jeg får det ferdig en gang).

Joda, jeg er litt gal.
Akkurat som da jeg kjøpte boksen med stoffer på årsmøtehelgen i bergen.

Kanskje har det noe med at jeg er en quilter, og at denne quilteren(jeg) er vanskelig å sette i en bestemt bås?
Eller kanskje det bare er tiden som går, og jeg skjønner at jeg kan få gjøre akkurat som jeg vil selvom jeg ikke er blitt 66 ennå?

ps. i den tidlige internettalderen, den gang epost liten quilt scandinavia var stedet vi nordiske quiltere traff hverandre på datamaskinen, ble helen og jeg kjent på tvers og har siden hatt kontakt, en stund ganske ofte og så litt sporadisk her og der, men aldri truffet hverandre. det var fint, det også, å treffe helene, og morsomt at det var midt i hennes egen butikk der på treffet i ålsborg.

insp
* hellen juul :: blog :: butikk