krabbefiske :: crab fishing

Jeg er ingen fisker.

Krabbefiske fra bryggekanten eller steiner i fjære derimot, er noe helt annet.

Alle disse kveldene i barndommen da vi hentet blåskjell fra under brygga, knuste dem og festet dem til en stor klesklype før vi kastet snøret til båns, - det er minner, det.

Spesiet gledennår vi halt inn en stor en og kunne studere den der den kravlet rundt nedi vannet i bøtta.

Jeg har hatt med egne og andres unger på krabbefiske. Mor er nok like ivrig.

Nå ble det med yngste garde, - blåskjell, klype, snøre og bøtte.

To saker stod på programmet, - bading og krabbefiske. Sokkene er i stedet for strandsko her, for havbunnene var ingen silsand, kan man si.

Jeg reflekterte litt over meg som gleder meg over krabbefisket og ikke trives så godt med fiskestang i fjellet eller fiskesnøre fra båtripa. For egentlig, tenkte jeg, jakter jeg jo på den meditative roen, stillheten i ventingen som kanskje ikke gir noe resultat annet enn at tiden går på en god måte.

Her gir fisket ikke annnet resultat enn å se om de lar seg friste enda en gang. Strandkrabber er ingen matauk akkurat, - vi slipper dem ut igjen før vi går hjem.

Til slutt konkluderte jeg tankerekken med at det spiller ikke så stor rolle om hvorfor. Innerst inne vet jeg at det viktigste er gleden over nuet, øyeblikket, og at livet kjennes godt å leve.

Lurer på om en eldre dame alene på krabbefiske i strandkanten ville fått mange rare blikk? Godt at jeg har barn som allibi!