20. januar var siste dagen med dans på is i Oslo Spektrum.
Fra mine egne barn var små har jeg tatt de med på Disney on Ice sitt show.
Da jeg var en åtte-ti år kom Holiday on Ice til Sjølyst-senteret, og bestemor og bestefar spanderete billetter på alle barnebarna. Den dag i dag kjenner jeg suget i magen når guttene løfter damene høyt over hodet, lysene, den blå isen og all musikken.
En kan si hva en vil om Disney som storkonsern, men jeg lukker ører og øyne for det akkurat nå og fryder meg igjen sammen med alle disse forventningsfulle barna og mitt eget bankende hjerte.
Mine stor barn blir minnerike i blikket når vi snakker om forestillingene de var på og så som barn.
Nå er det yngste niesen og barnebarn som blir invitert med. De har alle opplevd dette en gang før og vet hva det går ut på. Vi snakker om isen og blar i programmet. Snurresaker med batteridrevet lys må prøves.
Så blir det mørkt i salen, snurresaker lyser opp som kuler og sirkler bortover rekkene. Der er Mikke og vi er i gang.
Barnet i meg frydet seg nok en gang. Jeg er nok det største barnet av oss alle.
Så kjekt det er med slike tradisjoner, som også gir minner for livet;)
SvarSlett