7. februar 2013

kino :: cinema

Film er best på kino.

Reprisen kan vi se hjemme.

Det er litt spesielt å få historien presentert som et doku-drama på filmlerrete. Hvor mye er sant, fra virkeligheten, og hvor mye er dikning for å få historien til å henge sammen nok til at den fenger interessen?

Jeg frydet meg over å se mange kjente skuespillere blandt det vanlige folket og politikerne. Jeg likte hvordan de filmet den lange lincoln der han forsvant bortover gangene. Tradisjonen tro snufset de tre veian-damene på de samme stedene enda det absolutt ikke var en tårefilm (vi bare er sånn, og sukk for det). Og alle satt med klump i magen på den første scenen fra teateret.

Alt det som var, det som fikk fram selve mannen, mennesket og politikeren lincoln, håper jeg var så sant det kan få blitt. For da kan jeg si at filmen var sterk og satte historien i et forståelig lys.

"Character is like a tree and reputation like its shadow. The shadow is what we think of it; the tree is the real thing." ~ Abraham Lincon

Vårt eget demokrati også, ut fra at vi finner mye igjen av grunnlovstanken i vår egen grunnlov. Det koster blodslit å endre på menneskers rettigheter.

Skuespillerne skal også få sin honnør: De gjorde filmen og figurene levende for meg, og takk for det.

For de som vil ha fakta, anbefaler jeg å søke opp filmen ved hjelp av en søkemonitor.

Det er så trøttsomt å linke inn faktaene her (i hvert fall akkurat nå).

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar