sittematte :: sitting mat

I blant plukker jeg fram en gammel + utprøvd ide og gjentar prosessen.

Dere har kanskje fått med dere at jeg liker å pusle sammen disse små stoffbitene? De bitene som havner litt på siden, i en boks, pose eller skuff?

Hos meg fantes det en del blått ( mye rester fra båt-bryllupsteppet) og de “fortale” meg at de ville være med og leke denne gangen i den gamle ideen som handler om et stykke ull og noen stoffbiter.

Sluttresultatet håper jeg kan varme litt når en er ute, når sitteunderlaget kjennes kaldt og ullundertøyet ligger hjemme. Eller i bilen en kald januarmorgen når bilmodellen er for gammel til å ha varmesete (eller varmefunksjonen har gått ut på dato).

Jeg liker denne puslingen med stoffbiter. Hos meg har gjerne en stoffbit en historie, og når jeg sitter der, farer bilder om tidligere prosjekter og hverdagshendelser gjennom hodet. Det blir en hel liten historiefortelling når jeg sitter der og “snakker med bitene”, kanskje “diskuterer” litt hvor de skal ha plass i helheten.

De finner plassen “sin” etterhvert.
Litt quilting må til, – hvor går veien, tro?
Er jeg heldig, har jeg en passe bred og lang nok bit til lukkekanten også.

Til slutt er det fram med bomullstråd (aurifil mako 12) og en god broderinål. I stillhet syes noen lyse tanker inn til mottakeren. Her blir det fest!
Hurra!

mitt lille land :: #2 :: my country

{ dette er et bidrag til Pertunias “Mitt lille land”-konkurransen }

En preges nok av naturen en vandrer i, landskapet en vokser opp i og få suge inn med alle sansene. Like mye som vandring på tette skogstier og åpne fjellvidder gir fryd i sjelen, lokker det åpne steinsatte ut mot havet.

Norge er for meg et dramatiskt land med alle skiftningene i former, farger og overflater, lyset og luktene.

Midt i det hele er vi, de små menneskene, i et lite, men ganske så stort land.

{ verdens ende, tjøme, vestfold en vakker søndag ettermiddag i august }

se flere bidrag hos Petunia

kaffetanker :: coffee musings

Så sitter man der en tidlig morgen, men kaffen og tankene, og filosoferer.

Morgenen er lys og byr på mange løfter. Her er ideene, her er notatene og bildene. Siste finpussen gjenstår, så kan notatene samles til ord i fine setninger og åpnes for resten av verden.

Det er bare det, at ordene mangler.

Mer kaffe. Flere tanker.

Hvordan sette ord på drømmer som har kvernet i lang tid? På små planer som har vokst seg sterke?

På en måte er det som å sy en quilt. Ideene, fargene, stoffene og verktøyet er der. Arbeidet er i gang og quilten tar form. Et sted kobler logikken inn, frykten for å ikke strekke til, negative tanker om å mislykkes, at resultatet ikke er likt drømmer og visjoner.

Mer kaffe. Et blikk ut av vinduet.

Den siste tiden har jeg jobbet med motet, sette foten på frykten og trykke den ned i søla, plassere hatten høyt og være trangsynt nok til å se bare akkurat det jeg vil.

Skal det bli til noe, så er det bare å kaste seg utpå. Tro at gleden finnes i de små {s}ting. Når andre tør, så tør jeg også.

Det kan bli en stor reise, en stor "quilt" som skal tråkles sammen.
Uansett hvor stor, så starter den med første skrittet. Og uansett hvor stort, så starter "quilten" med de første små {s}ting.

bilder :: mest fra kjøkkenet i sverige hos datteren
broderitråd :: aurifil mako 12 (12wt)

mitt lille land :: # 1 :: my country

{ dette er et bidrag til Pertunias “Mitt lille land”-konkurransen }

Stillhet
Andektighet
Meditasjonspust over havoverflaten

Strandvandring
Åpenhet
Tankeflyt på fisketur

Sjelero
Fred
Morgentåke på lette vinger

{ på kyststien, mellom Skallevoldstranda og Ringshaugstranda utenfor Tønsberg }

se flere bidrag hos Petunia 

sommersort :: summer’s black

Her er den lille sorte med en person inni (meg).

Mor tok bildene på sommer-bade-besøk på Løvøya, Horten, denne uka i august. Det var så mange hyggelig kommentarer at jeg etterhver fant nok mot til å stille som fotomodell: Takk til alle dere som la igjen noen ord!

Jeg er fortsatt superfornøyd og føler meg skikkelig “fin” i kjolen.

Det er en spesiell følelse for meg. Det er så mange ganger jeg har fintøy på der jeg ikke føler meg sånn veldig “meg” i. Utvalget, mote-stilen og prisen er med på å avgjøre hva som får bli med hjem, og da hender det jo at en må inngå kompromisser med seg sjøl fordi en "må" ha noe.

“Må” hos meg er til tider bokstavelig. Er det noe jeg ikke er glad i, er det å gå på handletur i klesbutikker. De lager jo ikke klær til “min” kropp, i hvert fall veldig sjeldent.

Men nå er heldigvis framtidsutsiktene lys og humøret på topp. Kjoler (og topper) som tar en halv dag å klippe + sy sier at det kan lure mange gode opplevelser framover. På moten er “tights” igjen også.

Hurra!

Passer perfekt.
Mønsteret ligger klart, noen stoffer også, men nå er det et medlemsblad som skal syes sammen først.

Til farmors:
Jeg vil føle meg beæret om jeg har inspirert deg til å sy en lignende kjole, – hurra for deling av sygleder!