16. november 2008

selvsentrert strikker :: selfish knitter

Pinneguri delte linken til twist collective, et strikkeblad på nett. Jeg bladde kjapt igjennom, noterte noen ideer og tanker kjapt (anbefales) og ramlet innom en artikkel skrevet av Melanie Martens :: in defens of selfish knitting.

Be discerning: knit for others, yes, but just not anyone

I tankene så jeg for meg årets julegaveproduksjon. I år som en del andre år. Sammenlignet. Tenkte. Tenkte krone og øre kontra gavekjøp, tid, men mest: Vil gaven glede den som får?

I disse økonomifattige tider (ja, jeg er en av dem og er av de rikeste på mye annet enn penger på lønnslipp og i bank) så faller man for ideen om å “spare” penger på å lage julegaver selv.

Enda en jul, men i god tid, fanget jeg meg selv i mitt eget nett: Lager jeg julegaver som erstatning for kjøpegaver jeg ikke kan og vil gi? Prøver jeg å konkurrere med handelstandens gaveflørting, – og kommer til kort hos de som jeg har på min liste over mottakere?

Tragisk.

colored mittens :: fargerike fotter

Julebutikken jeg tenkte å sette opp i november, for familie og venner, ble ikke noe av. Den “butikken” der de på min gaveliste kunne ønske seg saker fra det jeg allerede hadde laget. For jeg vil ikke ta på meg bestillingsvare, - “Hva ønsker du deg til jul som jeg kan lage til deg?” Fort ser jeg for meg at tid vil bli en mangelvare om fire sier at de ønsker seg juleløpere, lappete og quiltet, eller genser med lange ermer strikket på pinne nummer 3. Jeg er likså gjerrig på tiden min som andre. Det er mye jeg skal rekke over selvom hjemmetimene mine muligens er flere.

Noen ønsker er fisket inn som jeg vet er etter mitt eget tidsskjema og de økonomiske forhold i banken. Et ryggleie i sommer gav mange vaskekluter.  Kanskje det er “kjedelig” med vaskekluter og ullsokker, enkle ullvotter og stoffhandlenett, små stoffposer og putetrekk til godkroken, under juletreet. Kanskje er det de gavene som ikke blir beundret mest på selve julekvelden.

Barndomsminner fra juler med myke pakker, ullsokker fra gammeltanten med marsipangris og melkesjokolade i tuppen, er minner som sitter. Ikke fordi sokkene var så fantastisk der på selveste kvelden. Men utover vinteren så var det sokkene som kom på før vinterstøvler, og det var de sokkene som holdt varmt på bena på kalde dager i akebakken.
Tanken var ikke så klar før sokkene ikke lenger lå under juletreet. Barnet var blitt ungdom og frøs på bena når hun gikk med avisen rundt i snøkledde gater.

Spol noen år framover i tid og sjekk fingrene. Mens “alle andre” frøs på fingrene, visste jeg at ullvotter holdt hendene varme i vindvotter. Fram med strikkepinner, gamle kunster og et par ullvotter kom til. Kalde ører fikk strikkaluer, harkete hals fikk skjerf.

Alternate: for every gift you make, make at least one thing for yourself.

Jo, jeg strikket (og strikker og syr) til meg sjøl. Og føler meg ikke som en stor egoist. Jeg vet i hvert fall at jeg vil ha det, bruke det og storglede meg over mitt. Men jeg strikker litt for andre også. Og syr.

Tanken går til gaveflørting og muligheten for at hjemmesnekrede julegaver havner i kottet og – eller hos veldedige organisasjoner. Om det jeg kommer fram til, det jeg pakker inn for å legge under juletreet, ikke skulle falle i smak, så håper jeg inderlig at det er til god anvendelse for noen andre.
Ullsokker og tykke votter varmer mer enn vi tror.

Let's all temper our enthusiasm, and dare I say it, our generosity. Let's bestow our creations only on the truly deserving. More importantly, let's take some time to knit for ourselves. We are all entitled to create something with our own happiness in mind.  
       ~ alle sitater: Melanie Martens :: in defens of selfish knitting (2008)

14 kommentarer:

  1. Godt skrive! -Og eg minnast sjølv òg den kjensla då eg plutseleg ikkje lenger hadde varme ullsokkar på kalde tær. Kjøpesokkar kan aldri gje same varme ...

    SvarSlett
  2. Koselig å lese dine tanker og funderinger. Får meg til å tenke at jeg burde skjerpe meg der ja!

    SvarSlett
  3. Jeg er jo djupt inne i egostrikkinga for tida, men er også langt inne i planene om å rekke å få både sokker og votter under treet dette året. Samtidig lurer jeg på om spiderman-lua jeg har klar, kan klare konkuransen mot de som fås ferdigkjøpt. Jeg håper og tror ihvertfall at mottakeren kjenner de varme tankene som er strikket inn i maskene.

    SvarSlett
  4. Jeg er veldig imponert jeg.. Over alt dere får til med ulltråd og pinner! Jeg er nemlig SKIKKELIG dårlig til strikke, og sånne avanserte ting som sokker kommer jeg nok ikke til å gi meg i kast med på denne siden av 2010. Men at ullsokker varmer og er gode å ha er helt sikkert!

    Hadde jeg fått slike gaver hadde jeg vært ganske så lykkelig! :-)

    SvarSlett
  5. Veldig fint skrevet, ja. Kjenner meg igjen her- blir det brukt eller lagt bort, det man strikker? En ting er iallefall sikkert, alle liker sokker, og det er selvfølgelig det mest kjedelige å strikke =/ jeg gjør som deg og satser på at noen heldige får nyte arbeidet vårt, uansett mottakere...

    SvarSlett
  6. Kloke ord og tanker. Jeg har etter en tid oppdaget hvem som ikke setter pris på hjemmelagede gaver og hvem som gjør det. Da blir det kjøpegaver til noen, mens andre igjen er glade for å få et glass med brente mandler. En julegave jeg gir er også julerengjøring. Koster ikke kroner men litt tid. Men så får vi pratet mens jeg vasker også.

    SvarSlett
  7. Åhhhh Merete dette innlegget satte igang mange tanker hos meg. Så mange at jeg nå har skrevet litt om det på min blogg. Takk!

    SvarSlett
  8. Hadde man bare visst hvem som setter pris på hjemmelaget... Sånn helt ærlig...

    SvarSlett
  9. Hei Merete.

    Må bare si en ting jeg. Flott innlegg. De gavene som er hjemmelaget er de jeg setter aller mest pris på. Dette fordi de er unike, de er laget med omsorg og kjærlighet og ikke bare kjøpt i et hattfokk i butikken.

    Fortsett sånn.

    SvarSlett
  10. Heisann, søster'n!
    Klart jeg vil ha en hjemmelaget gave av deg :-).Det er jo de gavene jeg setter mest pris på. Vet det ligger mye omtanke, tid og ressurser i en slik gave.Også har giveren tenkt akkurat på meg:-)Mye bedre med praktiske, hjemmelagede nytteplagg enn de gavene som noen har kjøpt inn i siste liten sånn "bare for å gi noe". Åååh..gjett om jeg husker de strikkede sokkene!Husker du de myke flanellspysjene vi også fikk fra gamletanten?Det var verdens mykeste pysj!Og aldri har jeg funnet sånn flanell igjen:tykk, god og myk.Nesten så jeg kjenner det gode stoffet mot huden:-)Gledet meg alltid til de sokkene og pysjen jeg.Så bare send noen hjemmelagede julegave(r) til meg i år,takk. Klem fra meg.

    SvarSlett
  11. Dette fikk tankene på gli...Ja, det er sannelig ikke godt å vite hvem som egentlig setter pris på de hjemmelagede gavene og hvem som bare later som for ikke å såre... Det blir ikke så mange strikkede julegaver fra meg i år... strikker jo bare til meg selv for tiden, men en del sydde gaver blir det jo...

    SvarSlett
  12. Enig med Lovise!

    SvarSlett
  13. Mange har skrevet mye fint til deg, men det er vel noen ord igjen.

    Jeg fikk ikke mange hjemmelagede julegaver som liten. Antakelig fordi mamma (innkjøpssjefen :-) syntes vi skulle bli satt litt ekstra stas på til jul. Hele resten av året var det stort sett hjemmesydd og hjemmestrikka.

    Den trenden har snudd. Nå er det kjøpeklær året rundt. Luksusen kommer til jul, i form av hjemmelagede ting.

    I år skal alle gavene herfra være hjemmelagede. Bortsett fra fiskeveske m/saker og ting til Daniel på 10år.

    SvarSlett
  14. Nå har jeg kost meg her lenge...
    Å synes dette var utrolig godt skrevet.Å kjempe fin gave du hadde fått.:-D

    SvarSlett