selvsentrert strikker :: selfish knitter

Pinneguri delte linken til twist collective, et strikkeblad på nett. Jeg bladde kjapt igjennom, noterte noen ideer og tanker kjapt (anbefales) og ramlet innom en artikkel skrevet av Melanie Martens :: in defens of selfish knitting.

Be discerning: knit for others, yes, but just not anyone

I tankene så jeg for meg årets julegaveproduksjon. I år som en del andre år. Sammenlignet. Tenkte. Tenkte krone og øre kontra gavekjøp, tid, men mest: Vil gaven glede den som får?

I disse økonomifattige tider (ja, jeg er en av dem og er av de rikeste på mye annet enn penger på lønnslipp og i bank) så faller man for ideen om å “spare” penger på å lage julegaver selv.

Enda en jul, men i god tid, fanget jeg meg selv i mitt eget nett: Lager jeg julegaver som erstatning for kjøpegaver jeg ikke kan og vil gi? Prøver jeg å konkurrere med handelstandens gaveflørting, – og kommer til kort hos de som jeg har på min liste over mottakere?

Tragisk.

Julebutikken jeg tenkte å sette opp i november, for familie og venner, ble ikke noe av. Den “butikken” der de på min gaveliste kunne ønske seg saker fra det jeg allerede hadde laget. For jeg vil ikke ta på meg bestillingsvare, - “Hva ønsker du deg til jul som jeg kan lage til deg?” Fort ser jeg for meg at tid vil bli en mangelvare om fire sier at de ønsker seg juleløpere, lappete og quiltet, eller genser med lange ermer strikket på pinne nummer 3. Jeg er likså gjerrig på tiden min som andre. Det er mye jeg skal rekke over selvom hjemmetimene mine muligens er flere.

Noen ønsker er fisket inn som jeg vet er etter mitt eget tidsskjema og de økonomiske forhold i banken. Et ryggleie i sommer gav mange vaskekluter.  Kanskje det er “kjedelig” med vaskekluter og ullsokker, enkle ullvotter og stoffhandlenett, små stoffposer og putetrekk til godkroken, under juletreet. Kanskje er det de gavene som ikke blir beundret mest på selve julekvelden.

Barndomsminner fra juler med myke pakker, ullsokker fra gammeltanten med marsipangris og melkesjokolade i tuppen, er minner som sitter. Ikke fordi sokkene var så fantastisk der på selveste kvelden. Men utover vinteren så var det sokkene som kom på før vinterstøvler, og det var de sokkene som holdt varmt på bena på kalde dager i akebakken.
Tanken var ikke så klar før sokkene ikke lenger lå under juletreet. Barnet var blitt ungdom og frøs på bena når hun gikk med avisen rundt i snøkledde gater.

Spol noen år framover i tid og sjekk fingrene. Mens “alle andre” frøs på fingrene, visste jeg at ullvotter holdt hendene varme i vindvotter. Fram med strikkepinner, gamle kunster og et par ullvotter kom til. Kalde ører fikk strikkaluer, harkete hals fikk skjerf.

Alternate: for every gift you make, make at least one thing for yourself.

Jo, jeg strikket (og strikker og syr) til meg sjøl. Og føler meg ikke som en stor egoist. Jeg vet i hvert fall at jeg vil ha det, bruke det og storglede meg over mitt. Men jeg strikker litt for andre også. Og syr.

Tanken går til gaveflørting og muligheten for at hjemmesnekrede julegaver havner i kottet og – eller hos veldedige organisasjoner. Om det jeg kommer fram til, det jeg pakker inn for å legge under juletreet, ikke skulle falle i smak, så håper jeg inderlig at det er til god anvendelse for noen andre.
Ullsokker og tykke votter varmer mer enn vi tror.

Let's all temper our enthusiasm, and dare I say it, our generosity. Let's bestow our creations only on the truly deserving. More importantly, let's take some time to knit for ourselves. We are all entitled to create something with our own happiness in mind.  
       ~ alle sitater: Melanie Martens :: in defens of selfish knitting (2008)