stygg kopp :: ugly mug

God morgen, du varme kaffe! Det dufter av deg til mine sanser.
                                       ~ Bjørnstjerner Bjørnson, over ævne II (1895)

Jeg er en heldig mottaker i knappestafetten “den stygge koppen”.
Stygg kopp, – har jeg noen “stygg kopp” her i huset?

Joda, joda, der finnes sikkert en “stygg” kopp i mine hyller såvel som andres. Klabert det. Men skal jeg hviske deg en hemmelighet: Minnene gjør dem vakre. Bruken. Den som fikk koppen den gangen, – for lenge siden. Eller i går. Den som forærte meg koppen.

Stolt kan jeg si, at faktisk, – jeg har ingen “stygge” kopper her hos meg.

De styggeste koppene utseende messig, men som jeg ikke klarer meg uten i hverdagen fordi bruken og minnene gjør dem så vakre, skal du få her:

Den aller nyeste kom med meg hjem fra Krisitansand i september. Sting-jentene var på helgesamlig hos Inger-Ann og tema for lørdagen var “fotosafari”. Disse koppene fikk vi en av hver. Vi måtte jo ha med oss noe varmt/ godt å drikke mens vi vandret i byen!
Orange er en god farge for meg. Spiralene, mønsteret på utsiden tiltaler meg. Kontrasten av min kopp i bylandskapet, gjør meg himmelhøy.

Men er den spesielt vakker?

Stor høy kopp fra Starbucks, i grønt og bakerst, er en god “ta med varm kaffe ut” kopp. Ikke spesielt vakker, men av de gode i samlingen min. Beate og jeg reiste over havet og trådde våre sko i småbyen Cazenovia og storbyen New York. Jeg hadde opplevd kaffe fra Starbucks og fikk stjerner i øynene hver gang vi passerte et slikt sted. Beate ble super til å lokalisere dem for meg.

Vi havnet på storbygget til Donald Trumph. I andre etasje (det kjentes sånn ut) var kaffebaren. Supert. Ved kassen solgte de kaffemaskiner der vandrekopper passet rett inn. Dagens “ta med kaffe” kunne brygges rett i kopp fra traktemaskinen.

Jeg tro til og kjøpe trakteren. To ekspeditører dånte bak disken, – skulle jeg (i sikkert lugubert reiseantrekk for ikke å bli ranet på gaten i New York. Man får da med seg noe!) virkelig kjøpe en sånn? Og var det dekning på kortet mitt?

Det tragiske er jo at kaffetrakteren går på annen strømkrets og at det ikke er noe lett å få slikt til å funke her hjemme. En smal sak, tenkte jeg der i min iver.
Ikke det, nei.

Men koppen er god å ha. Selvom jeg må helle kaffe fra norsk trakter oppi den.

Sistemann ut, den klumpete mintgrønne som trenger seg til plass i forgrunnen, er også et reiseminne. Barcelona og “nærmeste Starbucks kaffebar” kunne vært skrevet med stor skrift foran. Hotellet serverte nemlig kaffe av den rimlige sorten, – og deres kaffemaskin trengte sårt til en reprasjonsjustering. Sort kaffe på amerikansk vis smakte meg (oss) bedre.

Denne er en kopi av den mannen fikk da jeg kom hjem fra USA. En kopp som holder kaffen varm lenge ved symaskin og data. En kopp som har tyngde i bånn og er vanskelig å slå over ende. En lang dags, ivrig opptatt, kaffekopp som jeg setter utrolig stor pris på.

Men fortsatt kan jeg ikke plassere den bland mine estetisk vakre kopper. Til det er den for stygg.

Takk til Nancy :: nancys sting og ting for denne utmerkelsen.

….honor any blogger who crafts, sews, quilts - you know, makes stuff - no matter how crappy (or how good). An interesting way to say - I like your blog, like your stuff, and I'm pretty sure you have a good sense of humor.
  ~ Marlene Biles :: sipiweskequilts, what? … an ugly mug award (2008)

La meg komme tilbake til 3 verdige arvtagere ved neste korsvei.