Hver gang jeg skriver fire ord, stryker jeg ut tre.
~ Nicolas Boileau, l’art poétique (1674)
Akkurat sånn har jeg hatt det noen dager, – bare at ordene har blitt redigert i hodet før de kommer ut og på plass på datatidens papir.
NaNoWriMo handler om å skrive. Om å skrive og ikke redigere. I hvert fall ikke redigere vekk mye i første omgang.
Jeg fungerer visst ikke så mye sånn. Mine papirtanker blir ofte ferdigdiktert i hodet. Til tider finpusset, snudd og vend på.
Motivasjonsmailen etter en uke kom med gode hint for å få stablet nok ord sammen denne helgen. Målet er jo 50.000 ord på en måned. Smart å hente inn etterslep nå i startfasen. Ikke gi opp, – se deg rundt etter inspirasjon.
Så snur jeg med rundt, filosoferer litt over bloggere som får krevet 1000-1500 ord om dagen. Hva gjør de? Hvordan gjør de det så ikke bare en snever sirkel av fagpersoner fanger opp bloggposten? Og får lesere til å vente på enda en ny bloggpost, enda noen nye ord?
Learn to write about the ordinary. Give homage to old coffee cups, sparrows, city buses, thin ham sandwiches. Make a list of everything ordinary you can think of. Keep adding to it. Promise yourself, before you leave the earth, to mention everything on your list at least once in a poem, short story, newspaper article.
~ Nathalie Goldberg
Liselotte er en av de bloggerne som noterer fra hverdagen. Mang en gang har jeg fundert på hvordan hun kan få skrevet så mye. I dag ser jeg at hun gjør som Nathalie Goldberg anbefaler, – gjør ære på hverdagen, tar med skinkebrødskiva, dagens varme kaffekopp og vandrer i bystrøk.
Jeg hever min stygge kopp med varm kaffe.
Frøken Skavland noterer småtanker som fanges fra en hverdag. Pennen er nok litt spiss. Den treffer meg nesten alltid hjemme.
En ny sving med den stygge kaffekoppen.
Tittelen på bloggen sier alt, – Lovises hverdag. Gullkorn subler jeg stadig over.
Kaffen smaker ekstra godt fra en skikkelig stygg kopp, dere, – anbefales!
Takker for tips og sympati ang kaffetrakter som ikke vil, Jeg skal sjekke det ut, Anne! De tranformator’ne jeg fant sist, var rådyre.
Jeg er glad at det bare er et støpsel som skal passe, Tonje.
Bra jeg ikke er i humør til å kaste slike “stygge” kopper, Elisabeth Augusta!
Og takk for hilsnen, Gudveig!
Månedens første tilbakeblikk skal få være det, – stol på at hverdagen byr på det som kan minnes. Tør å notere det ned.
I dag starter kurset om historiefortelling. Kunne ikke vært bedre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar