Det er faktisk fin vær på utsiden her. Vårlig, for fuglesangen har kommet.
Sola tok tak og det var godt i solveggen utefor resepsjonen på Olavsgaard. Kanskje ikke søndag da mannen som hadde nøklene fortalte at nå kom det kalde dager etter disse varme? Jeg bemerket nemlig at det var is på bilen min derute den tidlige morgene.
Hjemme igjen vet jeg ikke om jeg stoler på hans værvarsel, - her er jo våren, jo!
Og jeg har lyst i skrittene mine. Tenk så mange flotte folk jeg har truffet på denne årsmøtehelgen. Noen er av de gamle gode vennene som jeg ser fram til å møte med stor glede. Vi legger liksom planer om å sees, snakke litt i ganger og på utstilling og i butikkene, kanskje få satt oss til frokost eller lunsj eller middag sammen. Noen nye som jeg treffer for første gang etter nøye planer og ekstrasjekk på mobilenumre. Noen ekstra gode venner som hiver seg på telefonen og "tar meg på senga" for de vet at jeg svimer og surrer og farter og selvom planen var god, så er det allerbest å ta det på sparket når timen er der. Og familie som kommer til, - tenk, nå valset vi fire blad Veian der og samlet sysaker, snakket søm, beundret, tipset og leker videre.
Før jeg dro innover, tenke jeg alvorlig på disse bena mine. Før har jeg minner om slitne undersåtter. I siste sekund pakket jeg med joggeskoa, de gode, som jeg bruker på gå-løpeturer. De satt nærmet på som limt og har tatt godt vare på meg.
{ For mandagsutfordringen "siffer/ tall": mange skritt ble gått i helga. }
Nå er det 11 år siden jeg var på min første årsmøtehelg. Da som kursleder til 10 årsjubileumet i Sarpsborg. Joda, jeg var medlem og fikk medlemsbladet i posten. Men jeg hadde liksom ikke tekt meg på årsmøtet, - det var så store greier! Lille meg hadde da ikke noe der å gjøre.
De kjente jeg bare noen fjes, men jeg havnet på et hyggelig hotell rett ved der alt foregikk, og for meg var det superstort. En dag var jeg i heisen med to ivrige quiltedamer som pratet mønster og sømløsninger. Blek stod jeg i hjørnet mitt, - det må være slik fjortis-jenter har det om når hvis superstjernen går forbi dem på konserten: "skjælv" i knærne og klump i mage hals. Disse to var mine helter fra mine første quiltedager.
I dag kan jeg knapt huske om det var den bokforfatteren eller den kurslæreren. Men følelsen, - den sitter der den dag i dag.
Sånn er det i dag også når jeg tropper opp til et årsmøte: Innimellom blir jeg blek når jeg treffer på dere flotte quiltedamer fra vårt land, nye som gamle-kjente ansikter og navn. Helter fra hverdagslivet mitt og sy-søm-livet mitt. Dere jeg beundrer stort av mange grunner.
Jeg er så glad for at vi har mulighet til å treffes, til å samles, til å lufte gamle quiltekunster og nye quiltevesker. Ja, kanskje jeg "må" ha ny veske med meg neste år når vi møtes i Larvik/ Sandefjord/ Tønsberg distriktet?
Jeg gleder meg i hvert fall allerede, for "stort" er det!
Nå står en større helg for døren: NQT i Göteborg i mai.
Hurra - hurra!
ps. Det ble med meg lite hjem av sukkertøy fra butikkene. Overveldet ble jeg, men hadde en bildoktor-regning friskt i minne. Jeg skal nistudere mine innkjøp og fortelle senere hva jeg har for høytsevende planer. Kanskje noen butikker må få nytt "besøk" av meg nå som jeg vet hva de tilbyr?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar