post :: mail

Tiden går så fort, og når jeg sjekket kalenderen i forrige uke, så jeg at dagen og uka for å ta med føttene på vandring (og dokumentere det) snart var her.

Jeg har ikke gått så mange skrittene i dag, bare ut til postkassen. Men i denne snøføyka var det nok mosjon for ti minutter, det. Her lå det snø oppetter utgangsdøra, og det var bare å gripe etter kosten for å få unna nok til å gå ut.

Kosten holdt akkurat nå, men jeg ser at det blir ny trimtur ut for å ta i bruk den skikkelige snømåka  om bilen skal fram. Ja, forresten kan en vel likegodt bite i det sure eplet og ta alt selvom bilen ikke skal fram? Den snøenmå en jo ha vekk, og det er lenge, lenge til våren melder seg med snøsmeltgrader.

I postkassen har det i det siste kommer ganske så vanlig og god gammeldags post. Men når jeg åpner den, så er den ganske så uvanlig. Disse ordene fikk jeg i en annen anledning og de kom til meg når jeg studerte postens lille tårn på strykebrettet.

Det er akkurat som hver eneste konvolutt gir meg denne beskjeden.

Og det kjennes godt.

Dere vet hvem dere er, og her går en gledesrød takk til dere alle!

{ nordiske føtter på flickr :: lørdag 15. januar 2011 }