helg :: weekend

I helgen møttes vi Sting-damer i Oslo. Østlandet stod for tur.

Vi er travle damer med mange poster i avtaleboka, og prioriterer vi rett, får også familiene sitt. Da. blir slike helgesamlinger verdifulle og vi søker etter fullt utbytte hele tiden.

Vi suser avgårde, men vet å ta stopp på veien.

Etter frokost kom arbeidene fram, - hva har vi fått til siden sist og hva er tanker framover? Vi filosoferer sammen og gir respons på uttrykk, inntrykk, farger, form og tenkte veier å gå.

Nå har det seg sånn at etter utstilling på NQT i Ålborg, Danmark, ble vi spurt om å stille ut i Frankriket. Vi gikk i tenkeboksen. Her var krav om nye arbeider, om mange meter vegg som skulle fylles, og dato i fjærn, men nær framtid.

Prestasjonsangsten ble i høst forvist til innerst i bøttekottet, strategier lagt og vi var i gang.

Nå er en av betingelsene for å få stille ut i 2014 i Frankrike at ingenting av det vi lager nytt, kan vises offentlig før de henger på vegg der nede. Men vit at vi er i gang og allerede har sett veien vi vil gå, - hver for oss, men sammen der framme.

Etter lunsj kom malersakene fram.

Although this is a painting course, it is really a course all about listening to your heart and trusting your intuition. ~ Bloom True :: Flora Bowley

Intensjonen var ikke å male et kunstverk for veggen. Her var det mer å kaste seg utpå, følge et visst sett med instruksjonen på tid, virkelig lytte til hjertet og ha tro og stole på at noen biter falle alltid på plass. Ikke nødvendigvis eller bare i bildet.

Egentlig kan jo det overføres til alle materialer vi kreative jobber med. Tidligere har vi jentene hatt god erfaring med å vende oss mot andre kunstarter og andre materialer enn tekstil for å finne fram til nye kreative tanker.

I blandt klikker det bare til og en nye ide tar form. Da handler det ikke om tid og sted eller materiale. Ideen kom, og den ville ikke gå igjen.

Søndag har vi god erfaring med å gå på utstilling sammen.

I år feirers Edward Munch med 150 år. Med Åsgårdstrand i barndommen og kjæreste som bodde på Tøyen i studentiden, ble Munch en maler jeg tidlig ble kjent med og ser opp til. Litt historie fra steder jeg kjente, farger jeg ble fasinert av, og min fantasi som lett løp løpsk i bilder som kunne vært eller var fra virkeligheten: Jeg har alltid dratt ham med meg der et sted, inni hodet, som en mann med mamge ideer og stor kreativitet.

På Tøyen viste de Det moderne øyet. Inntrykkene ble kraftige, og jeg takker de som satte sammen utstillingen for ord som fikk meg til å trekke linjer til mange av tanker og visjoner vi damene hadde filosofert over dagen før. I den kreative prosessen står vi like nakne ved start.

Her var det mange ideer som begynte å boble.

Faktisk ble det så mye for meg, at det kjentes vaskelig å få stokket ordene så de kom rett ut i hele sentninger. Hodet kokte som om en fiksestim hadde fått plass.

Da er det godt å finne et ledig bord, mat som smaker og få kjent på at vi alle jentene var like boblende og fulle av Munch i hodet.

Dette er ikke noe uvanlig mot slutten på en Sting-helg. Det er godt at ikke harddisken går i stå og kobler helt ut. Men mange ganger lurer jeg på om det er rett før.

Utstillingen anbefalles. Det skal gå/går en kofferutstilling rundt i landet, så om du ikke bor nær Oslo kommer det kanskje en smak av Munch til deg i løpet av året.