tilbakeblikk på februar :: february revisited

Med avstand til februar som lage-stempler-måneden, har jeg kastet noen tilbakeblikk.

Jeg klarte det!

Å sette seg mål er en ting. Å virkelig gjennomførde dem i sin helhet, er noe helt annet. Jeg er flink til å sette meg mål, men ikke så god på å stå løpet helt ut bestandig. Derfor kjennes det ekstra godt å gjennomføre med glans til rett tid.

La meg presentere en stabel med nesten 30 stempler.

Materialene
Jeg liker å jobbe med papirklipp, og mosegummien fungerer bra. Saks og skapell ettersom hva designet er. Plexiglassbiter fra glassmesteren, men en stempelbutikk/hobbybutikk har lignende også. Tekstilfarge fra hobbybutikken. Lim fra samme sted, bokhandel og matvare. Alt er lett tigjengelig, - og det er en fordel. Her var ingen tanker om mulig toll eller venting på postleveranser.

Hjemmegjort resultat
Stoff-trykkene får et hjemmesnekret utseende. Men det er jo sant: Jeg har ikke et proffesjonelt studio med støkent trykkebord og mange timers erfaring. Stoffene ser ikke ut som de kommer rett fra stoffprodusenten. Jeg føler meg fortsatt på hobbynivå og slik ser stoffene ut også. Og jeg liker dem!

Refleksjoner
Jeg laget ikke et stempel hver dag, men tok en økt nå og da. Det var bedre i forhold til det å ha arbeidsmaterialet framme hver dag, og når jeg fikk inspirasjon fra et tema, slapp jeg å stoppe opp og vente på morgendagen.

Den gamle, lilla mosegummien er hardere. Den gir et renere stempel, kanskje fordi den gule gir etter mer når jeg trykker. I tillegg tøyde den gule seg mer når jeg klippet buede linjer, og sirkelformer vokste seg større. Jeg vil sjekke om det kan være produsent/merke, for da slipper jeg tenke på at alt var så mye bedre før.

Jeg tabbet meg ut på limet fordi jeg ikke lette rundt etter karlsons lim eller noe lignende. Det blanke uhu-limet som det står man kan lime tre og plast med, ser ut for å løse seg opp i vann. En ulempe når de skal vaskes og jeg har en tendens til å legge stempler i vannbad fram til jeg er ferdig med økten. Ser for meg at jeg må bruke tid på lime opp noe av stemplene.
Vanligvis er jeg nøye med å vaske stemplene mine, men fordi jeg skulle trykke på et prosjekt med tidsfrist, tok jeg ikke ta sjansen og lot den sorte fargen sitte på de dagene jeg trykket.

For plexiglassbitene tilskjært på mål betalte jeg godt. Jeg hadde bestemt meg og vet at når jeg nå kan se fram til å ha dem i ti-tjue år, blir det lite for året.
Jeg fikk tips om gjennomsiktige plastbokser, og nå har jeg sett mange størrelses, rimlige, til småsaker, knapper og perler, hos søstrene grene. De har høy nok kant til at sugekopp med håndtak blir overflødig.

Konklusjon
Å utfordre seg selv er bra. Jeg kommer garantert til å gjenta 30-dagers-utfordringen en annen gang. Det gav både mersmak og gode resultater.